For ikke altfor lenge siden måtte pressen gjennomgå en selvransakelse etter Baneheia-saken. Journalistikken var ensrettet og ukritisk. Den var en fare for rettssikkerheten, og mange mente den bidro til et av norgeshistoriens alvorligste justismord. Dagbladet fremholdt at det var «viktig at pressen, også vi i Dagbladet, tar lærdom».
Ved å gjøre seg til mikrofonstativ for den ene siden, ble det ble pisket opp en sterkt betenkelig opinion mot politimannen og politiet - og fare for nok en justisfeil.
Pål S. Jensen
Dekningen av «Kongsbergsaken», som pressen tendensiøst har betegnet «politivoldsaken», viser mest det motsatte: Igjen har vi sett pressen ukritisk jage i flokk - med Dagbladet i spissen.
Til pressen ble det lekket politidokumenter. Disse ble sin tur «matet ut», politirapport etter politirapport. Med dette ble en krevende straffesak gjenstand for mye og ensidig omtale. Ved å gjøre seg til mikrofonstativ for den ene siden, ble det ble pisket opp en sterkt betenkelig opinion mot politimannen og politiet - og fare for nok en justisfeil.
Det som faktisk skjedde
La oss så se hva som faktisk skjedde i Kongsberg denne oktobernatten. Mannen som ble slått av p
