AddToAny

Dette kommer i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe vil blant annet satse på bærekraftig fôr og høyere tilslagsrate i Forskningsrådet.
«Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera» skrev Aasmund O. Vinje en gang i et velkjent dikt.

Vinje er en ledestjerne for regjeringens kunnskapspolitikk, proklamerte Borten Moe (Sp) da han talte på Universitets- og høgskolerådets (UHR) årlige konferanse tirsdag, der rundt 300 akademikere, rektorer og direktører var samlet for første gang siden pandemien.

Statsråden hadde bedt om forlenget taletid, og han benyttet anledningen til å legge fram høydepunktene fra den kommende langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Langtidsplanen, som peiler ut norske ambisjoner innen forskning og høyere utdanning, spenner over ti år, men revideres hvert fjerde år. Den endelige planen legges fram samtidig med statsbudsjettet 6. oktober.

- Perioden med vekst er over

Den nye langtidsplanen er delt i to. Den ene delen inneholder langsiktige mål og prioriteringen (mer om disse lenger ned). Den andre delen handler om ulike sider ved det norske kunnskapssystemet, for eksempel Forskningsrådets rolle og akademisk frihet.

Regjeringen har de siste ukene vært nøye med å tone ned forventningene til statsbudsjettet. Dette gjentok Borten Moe fra talerstolen. Tiden for vekst i offentlige bevilgninger er over, sa statsråden.

- Nå er perioden med stor vekst over. Landet er i en økonomisk situasjon hvor det ville være helt uforsvarlig å øke pengebruken, selv til ting vi prioriterer høyt under normale omstendigheter.

- Det er mange mennesker og bransjer som gjennomlever kriser om dagen, men norsk forskning og høyere utdanning er ikke blant dem, fortsatte han.

Fungerer forskningssystemet godt nok, funderte statsråden. For selv om veksten er høy, jakter mange ansatte på eksterne midler og har midlertidig kontrakt.

Borten Moe varsler at det kommer en stortingsmelding om forskningssystemet i inneværende stortingsperiode.

Vil gjøre det enklere å lykkes med søknader

I dag går mye tid med til å skrive forskningssøknader. Noen av utlysningene til Forskningsrådet har vært helt nede på 5 prosent. Uheldig, mener Borten Moe.

- Det fører til høye transaksjonskostnader, frustrasjon og utfordrer legitimiteten i systemet.

- I et brev til Forskningsrådet har vi nå formulert en målsetning om at tilslagsprosenten ikke bør være lavere enn 25 prosent. Dette vil også skape rom for å ta ned virksomhetskostnadene, opplyser Borten Moe.

Ingen opptrappingsplaner

Forskerforum har tidligere skrevet om hvordan opptrappingsplanene i inneværende langtidsplan har spist opp veksten i de andre prioriteringene. Grunnen var at opptrappingsplanene var de eneste målene det ble satt av konkrete summer til. For eksempel ble målet om 800 millioner kroner til et teknologiløft, og 450 millioner kroner til mer forskning i næringslivet, nådd i løpet av 4 år.

Slike opptrappingsplaner videreføres ikke i den nye planen. I stedet vil dette være tema de årlige statsbudsjettene.

- Det gir ikke mening i dagens økonomiske situasjon å snakke om økonomiske opptrappingsplaner når realiteten er at de store oppgavene innenfor forskning og høyrere utdanning først og fremst må løses med omprioriteringer, sa Borten Moe.

Hva skal forskerne gjøre mindre av?

Abid Raja sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Venstre. I paneldebatten etter Borten Moes innlegg lurte Raja på hvordan regjeringen skal få regnestykket til å gå opp.

- Hvis tiden for vekst er over, og det i tillegg kommer nye oppgaver og ambisjonene blir høyere - hva skal man gjøre mindre av, spurte han.

Kari-Anne Jønnes, stortingsrepresentant for Høyre, er derimot ikke så bekymret for tiden som går med til søknadsskriving.

- Jeg tror ikke det er noen voldsom fare for at vi skriver for mange søknader, sa Jønnes, og viste til at norske forskningsmiljøer har lykkes svært godt med å vinne EU-prosjekter.

- Vi må ta innover oss at vi lever i en spesiell tid, men vi er ikke kloke hvis vi strammer inn på utdannings- og forskningspolitikken, slik at vi sakker akterut sammenlignet med våre naboer, og de vi konkurrerer med.

Dette er målene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning:

Noen av målene i den reviderte langtidsplanen tas med fra forrige plan, men det er også noen nye som legges til.

3 overordnete mål:

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Miljømessig, sosial og økonomiske bærekraft

Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

6 tematiske prioriteringer:

Hav og kyst

Helse

Klima, miljø og energi

Muliggjørende og industrielle teknologier

Samfunnssikkerhet og beredskap

Tillit og fellesskap

2 store samfunnsutfordringer (missions):

Bærekraftig fôr

Inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv

Nye månelandinger

Mange har vært spente på om store samfunnsutfordringer (missions) blir del av den nye langtidsplanen, og det kunne Borten Moe bekrefte. Store samfunnsutfordringer ble først introdusert av EU-kommisjonen, som har identifisert 5 samfunnsutfordringer de vil løse innen 2023. For å få til det må forskning, offentlig sektor, intresseorganisasjoner og næringsliv jobbe sammen for å finne løsninger.

Borten Moe nevnte et historisk eksempel: John F. Kennedys bestilling om å få til en månelanding innen ti år.

Nå har missions kommet til Norge, og regjeringen ønsker altså å satse på bærekraftig fôr.

- For dem som synes at bærekraftig fôr virker smått, så er det er avgjørende for å sikre matproduksjonen, sa Borten moe.

Den andre samfunnsutfordringen handler om å motvirke utenforskap.

- Til tross for et arbeidsliv som skriker etter behov, og flere som tar høyere utdanning, så opplever vi stadig flere som står utenfor. Det er et av våre aller største paradokser.

Savner signal om grunnforskning

Sunniva Whittaker er rektor ved Universitetet i Agder og leder for Universitets- og høgskolerådet. Hun tar forbehold om at detaljene i den nye langtidsplanen ikke er kjent ennå, og er forsiktig i sine kommentarer.

- Dette var ikke så veldig detaljert. Satsingsområdene har vært kjent en stund, sier Whittaker til Forskerforum.

UHR-leder Sunniva Whittaker venter på klare signaler om grunnforskningens rolle i regjeringens nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning som ble presentert i korte trekk tirsdag. Foto: Asle Olav Rønning

Whittaker sier at slik hun forstår det, vil rammene for de nye samfunnsoppdragene som kommer inn i langtidsplanen gå ut over ren forskning. Dette skal være utgangspunkt for tverrsektor-innsats der forskning bare er et av flere elementer.

- Vi har hele tiden tenkt at vi må ha en god balanse mellom nysgjerrighetsdrevet grunnleggende forskning og samfunnsoppdrag, så det er for så vidt ikke noe nytt. Vi trenger begge deler, sier Whittaker.

Hun legger til at hun ikke oppfattet klare signaler om det legges opp til en styrking av den nysgjerrighetsdrevne forskningen. Hun peker på at også utdanning skal vektlegges innenfor det som kan bli stramme budsjettrammer.

- Bra at det ikke er overraskelser

NMBU-rektor Curt Rice legger også vekt på at det er stabilitet som preger de tematiske satsingene statsråden varsler innenfor langtidsplanen.

- Det er riktig at regjeringen prioriterer. De har plukket fram forståelige satsingsområder, sier Rice til Forskerforum.

- Det var ikke noen store overraskelser. Det var bra, legger han til.

Rice mener det er bra med langsiktighet og forutsigbarhet innenfor langtidsplanen. Borten Moe setter sitt preg på forskningspolitikken, men etter Rice' syn uten store endringer.

- Jeg synes at han setter sitt stempel på noe vi kjenner igjen som er stabilt. Jeg hørte ikke noe som jeg tror skal utløse den helt store debatten, sier Rice.

- Ingen store overraskelser. Det er bra, sier NMBU-rektor Curt Rice om den nye langtidsplanen som forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe la fram tirsdag. Foto: Asle Olav Rønning

Samtidig har NMBU-rektoren et hjertesukk på vegne av håpet om raske løsninger.

- Jeg hørte ikke anerkjennelse av grunnforskningens rolle. Han vil ha kort vei fra anvendelse til forskning. Det er typisk for ikke-forskere, sier Rice.

Han legger til at det er forskningssektorens jobb å fortelle at det ikke alltid er så enkelt.

Mener samfunnsoppdrag må være alle departementenes ansvar

Lars Holden er leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og forskningsdirektør ved Norsk regnesentral. Han vil også avvente detaljene i langtidsplanen.

Han understreker imidlertid at et viktig moment er at om tanken om samfunnsoppdrag skal fungere, så må fagdepartementene ta sin rolle på alvor.

Det skal etter hans syn ikke være slik at alle satsinger skal drives fram av Kunnskapsdepartementet. For eksempel må satsing på landbruk knyttes tett til Landbruks- og matdepartementet.

- Det er viktig at dette forankres i fagdepartementene. Det er det som ligger i et samfunnsoppdrag, sier Holden.

Image-text:

Kunnskaps- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe la i dag fram regjeringens langtidsplan. T.h. stortingspolitiker Hege Bae Nyholdt fra Rødt, og i bakgrunnen generalsekretær Nina Sandberg i Universitets- og høgskolerådet. Foto: Asle Olav Rønning

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

Elon Musk har kjøpt opp Twitter og eksperter advarer om plattformens fall. Noen forskere blir, andre rømmer.
Forskerforum 02.12.2022
Opptaksutvalget foreslår at det ikke lenger skal være mulig å forbedre karakterene fra videregående. Privatistskolene mener det vil øke forskjellene i Norge.
Forskerforum 02.12.2022
Neste år får universitetene halvparten så mange plasser for å ta i mot ukrainere. Image-text: 12 studenter møtte opp til UiOs 100 studieplasser for flyktninger. Illustrasjonsfoto: Aksel Kjær Vidnes
Forskerforum 02.12.2022
Curt Rice frykter at neste skritt er studieavgift for norske studenter. Regjeringen må ta ansvar, svarer budsjettpartner SV.
Forskerforum 30.11.2022
Budsjettforlik ber regjeringen gå videre med nybygg for Griegakademiet og Havforskningsinstituttet.
Forskerforum 30.11.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt