I 2000 brakk Yves Parlier masten, men han greide å komme seg inn i en bukt på New Zealand. Der lagde han seg en flåte av tomme vanntanker og fikk båten godt sikret til land. Franskmannen klarte å skjøte restene av masten, og fikk rigget til en kortere mast. Han fullførte på 126 døgn, og fikk to båter bak seg.
Det samme året tok 24 år gamle Ellen MacArthur en overraskende annenplass.
Tre menneskeliv har Vendee Globe krevet, men ingen etter 1997.
Vendee Globe har blitt arrangert åtte ganger og seiles hvert fjerde år. 167 båter har startet. 88 har fullført, som er kun 52 prosent. Mastebrekk, kjøler som ramler av og rorproblemer er gjengangere blant grunner til å bryte. Ofte er årsaken at båtene har seilt på gjenstander eller hval i havet.
Atleter og eventyrere
Den niende utgaven av Vendee Globe er større enn noensinne. 33 skippere startet, tre mer enn i 2008, og fire mer enn i 2016. For fire år siden stilte det seks nybygde IMOCA-båter, denne gangen er det åtte. Interessen er større enn noen gang. Arrangøren har utvidet havnet for å kunne få med flere båter, men covid-19 vil gjøre at det ikke blir samme folkefest i Les Sables-d'Olonne som tidligere. Ingen annen regatta får så mye oppmerksomhet som Vendee Globe.
En del av hemmeligheten ligger i at det er et stort spenn av seilere som deltar, og slik har det alltid vært. De fleste er franske, men det finnes gale utlendinger også. Som tidligere er det en elite og en gjeng eventyrere som har som mål å fullføre.
Som alltid er det noen favoritter, men aldri har det vært så mange potensielle vinnere.
Budsjettene spriker enorm. Foiler har gjort båtene enda dyrere. Det koster 30 millioner å bygge en ny båt. I tillegg kommer rigg og seil, mens brukte båter kan kjøpes for noen få millioner kroner.
Regattaen er så krevende at alderen på båten ikke er avgjørende. Eldre båter har historisk gjort det ganske bra. Det gjør at båtene blir brukt om og om igjen og holder verdien ganske høy.
Mer enn regatta
Vendee Globe vil også inngå i et forskningsprosjekt på havet, og seilerne skal ha med seg måleutstyr som kan samle inn data fra områder hvor det sjelden er andre fartøy. Måleutstyr skal dumpes i havet, og disse vil gi data i opp til fem år.
Vendee Globe har samlet millioner av mennesker på bryggene i den lille havnebyen Les Sables-d'Olonne. I år vil det også være publikum på bryggene, men med strenge restriksjoner. Alle som besøker bryggene må registreres og få tillatelse.
Vendee Globe er enorm i Frankrike. Arrangøren har utviklet skolemateriell for barn, og racet har en rekke temaer som gjør skolearbeid morsommere og mer lærerikt.
Virtual Regatta vil også bli stort. Spillet gjør det mulig for alle å delta i regattaen med sin egen virtuelle båt. Spillet, som er en app på mobiltelefonen, gjør det lettere å forstå seilernes taktiske valg.
Teknologirace
En del av spenningen ligger i utvikling av båtene som benyttes i Vendee Globe. Helt siden begynnelsen har det vært 60-fotere bygget etter en boksregel med maksimum- og minimum-verdier. De første gangene så båtene ut mer som vanlige havseilere. I 1993 vant en ketch, en båt med to master. Det var først i 1997 at båtene begynte å minne om dagens IMOCA. Da lanserte Finot-Conq båter med stor bredde, båter som ofret kryssegenskaper til fordel for unnavindsegenskaper.
Med vippekjøler trengte båtene stikksverd for å hindre avdrift. Disse fikk etter hvert en kurvet form som ga løft og økte stabiliteten, og som reduserte båtens dynamiske vekt. I 2016 dukket foilene opp, men båtene ble konstruert for å kunne seile like godt uten foiler, bortsett fra «Hugo Boss», der Alex Thomson benyttet større foiler, og skapte en trend.
Denne gangen har 19 av 33 båter foiler. Halvparten av disse er eldre båter som er modernisert. Det har vært en stor utvikling av foilene, og lagene med de største ressursene har vært gjennom flere generasjoner av utvikling.
Klasseregelen har åpnet opp for å kunne justere foilene i en viss grad, men båtene flyr ikke skikkelig. De subber hekken i vannet, fordi det er ikke tillatt med foiler på roret. Om det blir tillatt med foiler på rorene vil båtene fly mer stødig og med høyere fart, men de blir også dyrere.
Forrige generasjon foiler var effektive til å løfte skroget opp fra vannet, men farten faller dramatisk når båten mister løftet. De nye foilene skal fungere mer dynamisk, og gjøre båtens bevegelser mykere. Et eksempel er den nye foilen til Thomas Ruyant. Foilen består at tre deler. Skaftet, som stikker inn i skroget, vingen, som løfter båten, og vingetippen, som reduserer avdrift. Overgangen mellom disse tre enhetene blir betegnet som albuer. Den nye foilen til Ruyant har mykere albuer, og har både et lengre skaft og større vinge. Ryan seiler en båt designet av Verdier.
Foilen gir også så stor økt stabilitet at den nye generasjonen IMOCA-båter er blitt smalere. Særlig båtene til VPLP er dette synlig. Foilene påvirker også seilvalg. Den nye generasjonen gå
