Hun begrunner det i at løpene er for like og at pedagogisk merittering nå skal komme sterkere inn i professorløpet. Jeg kunne ikke vært mer uenig!
Det som bør være avgjørende for om en kan anses som kompetent til å veilede en doktorgrads-stipendiat er kompe-tansen vedkom-mende har på det aktuelle fagområdet. Vibeke Bjarnø
Det er min erfaring at uttalelser av denne typen, kommer som følge av misforståelser av det ulike kompetansegrunnlaget som gjelder for de to karriereveiene. Dette kan være bevisst eller ubevisst. Det kan skyldes flere faktorer, men kanskje først og fremst hvordan gjeldende kriterier blir brukt, ja i en del sammenhenger, misforstått av sakkyndige komiteer som vurderer opprykk til førstelektor og dosent.
Disse misforståelsene danner igjen en praksis som ikke er hensiktsmessig for å synliggjøre nødvendigheten for den alternative karriereveien innafor akademia, og kanskje spesielt innafor lærerutdanning.
Roknes argument om at det nå skal stilles mer krav til pedagogisk merittering også for professorløpet, treffer ikke helt. De nye meritteringsordningene tar ikke stilling til den spenninga mellom å være teoretisk- og praktisk-/jobborientert som ligger i de to karriereveiene, og er vel heller ikke tenkt å gjøre det.
Det spiller selvsagt også en rolle i denne debatten at den sterkeste part, representanter for den tradisjonelle karriereveien, professorløpet, er i et stort flertall. Representanter for professorløp
