På forskerutdanningskonferansen til Universitetet i Sørøst-Norge (USN), 5.-6. juni, var tema PhD-studentenes psykiske helse. Flere undersøkelser viser at stipendiater har et svært høyt press på seg, og for mange går dette over i mer alvorlig psykisk sykdom. Dette er noe man har blitt mer og mer klar over de siste årene, men det et felt det har blitt forsket lite på.
- Det er mye mindreverdighetskomplekser ute og går. Jeg er så redd for å mislykkes og skaper meg nok urealistiske ideer om hva som blir forventet av meg. Det er lett å føle at man står på stedet hvil og ikke kommer seg noen vei, sier stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, Ingvild Mageli til Khrono.
Doktorgraden er det første jeg tenker på om morgenen og det siste jeg tenker på før jeg legger meg. Det kjøret har du i fire år. Ingvild Mageli Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet
Vet for lite i Norge
En amerikansk undersøkelsefra the University of California, Berkeley fra 2014 fant at hele 47 prosent av PhD-kandidatene kunne klassifiseres som deprimerte. For den generelle befolkningen i Nord-Amerika er depresjonsraten på 15 prosent, så dette er høye tall. I følge denne undersøkelsen var det i «undersøkelsesfasen» at PhD-kandidatene opplevde det høyeste stressnivået.
- Vi vet altfor lite om hvordan PhD-kandidater har det på jobben. Jeg kunne tenkt meg en SHoT-undersøkelse for PhD-kandidater, sa hovedverneombudet på USN, Anette Norheim Fredly fra talerstolen på konferansen.
Før konferansen hadde hun fått i oppdrag å undersøke hvordan PhD-kandidatene ved USN hadde det på jobben, og hvor de kunne henvende seg om de hadde utfordringer. Det var tilsynelatende ingen steder å finne informasjon.
- På papiret ser det bra ut, men når man snakker med kandidater og de som jobber med dem, er bildet helt annerledes. Hva skjer hvis de sier at de har utfordringer, spurte hun.
- Har hele tiden vært redd for å bli avslørt
Fredly viste fram eksempler på tilbakemeldinger fra kandidatundersøkelsen på USN:
«Dette er langt fra et ideelt forskningsmiljø»
«En stressende start og dårlige relasjoner med min tidligere hovedveileder og med ulike personer i forskningsgruppen min, førte til noen mentale problemer for meg. Etter tre måneder på doktorgraden min, begynte j
