
Les også:
André Almås Christiansen: I en følelsesmessig berg- og dalbane
Mitt problematiske forhold til mat startet allerede på videregående. Da hadde jeg opplevd å miste mange, sykdom i nær familie og egen alvorlig sykdom. Alt dette gjorde hverdagen uoversiktelig og ukontrollerbar, og kontroll over mat og kropp ble min måte å føle at jeg hadde kontroll over noe. Allikevel klarte jeg å holde det noenlunde i sjakk gjennom videregående. Så skulle jeg gå fra å være elev til å bli student. Fra mor og fars trygge hjem til å være alene på en hybel i Oslo. Det var den endringen i mitt liv som gjorde at spiseforstyrrelsen min kunne gro, og som etter hvert gjorde meg alvorlig syk.
Vekkerklokken ringer. Har nesten ikke sovet, og