Renå fikk stor oppmerksomhet etter en kronikk på Politiforum.no i mai, hvor han stilte spørsmål ved 22. juli-kommisjonens vurdering av politiets aksjon på Utøya sommeren 2011. Doktorgradsstipendiaten mener kommisjonsrapporten legger for stor vekt på informasjon som ikke var kjent for de involverte da de fattet sine beslutninger.
- Jeg forventet ikke så mye oppmerksomhet rundt kronikken, sier Renå til Politiforum.
- Det kommer også en lengre artikkel i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift hvor jeg utdyper dette. Det som kanskje ikke kom tydelig nok fram i kronikken, var at min kritikk av kommisjonen for å konkludere på grunnlag av etterpåklokskap primært dreier seg om analysen av aksjonen på Utøya. Ikke hele rapporten som sådan. Og i mitt doktorgradsprosjekt skal jeg se på hele hendelsesforløpet 22. juli 2011, fortsetter han.
Respons og interaksjon
Doktorgraden, som er forventet ferdig i 2018, kan i grove trekk deles inn i fire deler, forklarer Renå. Del en er den første responsen, hvordan Oslo-politiet responderte når det smalt, mens del to er aksjonen på Utøya.
OUTSIDER: Helge Renå er akademiker uten politierfaring, men vil bruke sin kompetanse for å se på hendelsene 22. juli i et nytt lys. Fokuset er på strukturenes rolle. Foto: Torkjell Trædal
- Hele veien vil hovedfokuset være på det jeg kaller mellomnivået, altså operasjonssentralene og stab. Jeg vil se særlig på disse. De har viktige roller som kopling mellom polititaktisk og strategisk nivå lokalt og til POD, men også på tvers, til helse, herunder AMK-sentralene, og i en viss grad til Forsvaret.
I del tre ønsker Renå å løfte blikket.
- Der vil jeg se alt under ett, på interaksjonen mellom de mest sentrale politidistriktene, Politidi
