Psykisk helse
28.06.2021
Jeg våkner på natten av en uro som jeg så ofte har følt på i det siste. En uro som har vokst seg større og større jo flere dager jeg har blitt sittende alene. Jo lengre nedstengningen har vart.
Nå har den vart så lenge at årsdagen for Koronaens ankomst til Norge har kommet og gått. Vi er fortsatt nedstengt. Jeg ligger der dypt inne i min uro for noe egentlig veldig ubetydelig, så går det et lys opp for meg. Jeg er for dypt inne i min egen navle til å klare å kravle meg ut.
Denne nedstengningen gjør at jeg får så himla mye tid til å grave. Jeg har gravd meg så dypt at det for lengst har sluttet å dukke opp navlelo - nå er det bare dype åpne sår som aldri får tid til å gro. Sår som opprinnelig egentlig ikke var sår, men som ble det av for mye plukking og pilling. Sånne sår som bare har kommet av a
Gå til medietDenne nedstengningen gjør at jeg får så himla mye tid til å grave. Jeg har gravd meg så dypt at det for lengst har sluttet å dukke opp navlelo - nå er det bare dype åpne sår som aldri får tid til å gro. Sår som opprinnelig egentlig ikke var sår, men som ble det av for mye plukking og pilling. Sånne sår som bare har kommet av a