AddToAny

Den norske demokratiske arbeidslivsmodellen i møte med plattformteknologiF

Fremtidens arbeidsliv krever stor omstillingsevne. Historisk har omstillingsevnen blitt sett på som en styrke ved det norske arbeidslivet. Vil dette gjelde også i møte med plattformteknologi? Plattformteknologi ses som nyskapende, nyliberalistisk og med uavhengige arbeidstakere og ofte med uavklarte arbeidsgiverforhold som utfordrer den tradisjonelle norske arbeidslivsmodellen.
... Hvordan kan plattformteknologi belyses som fenomen og samtidig gi oss mer kunnskap om den norske arbeidslivsmodellens styrker og svakheter? Vi tar utgangspunkt i antakelsen om at demokrati på arbeidsplassen er et mangefasettert fenomen, fra spenningen mellom arbeidsgivers styringsrett på den ene siden til reguleringer og arbeidstakers medbestemmelsesrett på den andre. Fougnerutvalget, som så på den norske modellen og fremtidens arbeidsliv, viste at det var spenninger i oppfattelsen av behovet for reguleringer og hvordan det norske arbeidslivet skal møte plattformteknologien. I denne artikkelen ønsker vi å beskrive fremveksten av plattformteknologien og på hvilken måte den utfordrer den norske arbeidslivsmodellen. Vi argumenterer for at fagdiskusjonen preges av å foregå innenfor fastlagte rammer av den norske arbeidslivsmodellen og ikke i tilstrekkelig grad utfordres av nye perspektiver. For å belyse denne problemstillingen presenterer vi sentrale studier av plattformteknologi og arbeidslivsstudier. Dette setter vi inn i et analytisk rammeverk med tre nivåer og tre ulike definisjoner av plattformteknologi som synliggjør utfordringer med den norske arbeidslivsmodellen i møte med plattformteknologien. Vi argumenterer for at plattformteknologi er et eksempel på en disruptiv teknologi som vil kreve en utvikling av den norske arbeidslivsmodellen og en utvidet forståelse for utfordringer på flere nivåer. Introduksjon
Det norske arbeidslivet er organisert i en kombinasjon av arbeidslover og arbeidsavtaler fremforhandlet i fellesskap mellom arbeidsgiverforeninger og fagforeninger. Det norske arbeidslivet har vært preget av en relativt moderat lønnsutvikling, lavt konfliktnivå og høy tillit. Balansen mellom arbeidsgivers styringsrett og ansattes involvering i beslutningsprosesser blir sett på som suksessformel for et arbeidsliv med stor omstillingsevne. I denne artikkelen drøfter vi konsekvensene av plattformteknologi i møte med den norske arbeidslivsmodellen.
Med plattformteknologi sikter vi til teknologien som gjør det mulig å bygge og drive digitale forretningsapplikasjoner. Teknologiutvikleren SAP skriver at «en moderne teknologiplattform inkluderer vanligvis analyse, databaseog dataadministrasjon, verktøy for applikasjonsutvikling og utvidelse, integrasjon og intelligente teknologier som kunstig intelligens (KI), maskinlæring og tingenes internett (IoT)». Disse grunnleggende komponentene bidrar til å drive innovasjon (SAP, u.å., første avsnitt). Typiske eksempler er Apple, Google, Facebook, Airbnb og Uber. Plattformteknologien kan forstås bredt og smalt avhengig av hvilke sider ved teknologien som blir vektlagt. Sidorenko (2022) argumenterer for at det er tre hovedtyper plattformdefinisjoner: digital plattform for å tilby en bestemt type tjeneste (tjenestemodell), digital plattform som en spesiell teknologisk løsning (teknologisk modell) og digital plattform som et digitalt økosystem (økosystemmodell) (Sidorenko, 2022, s. 80). Vi mener at disse tre hovedtypene av definisjoner kan kobles til ulike analysenivå og på denne måten gi en bredere forståelse av plattformteknologien i møte med den norske arbeidslivsmodellen.
Historisk har digitalisering vært forstått snevert som et verktøy for arbeidslogistikk og arbeidsprosesser, slik det også blir redegjort for i Magma nr. 3 i 2020 (Krokan, 2020). Barley argumenterte imidlertid for at vi må forstå teknologi også som sosiale prosesser (Barley, 1986) som påvirker arbeidslivets aktørmønster, regulering, koordinering og maktstrukturer (Faik et al., 2020; Schildt, 2022). Vi vil hevde at plattformteknologiens fremvekst og betydning for arbeidslivet fordrer en ny kompetanse og forståelse på flere nivåer - både en teknologisk operativ kompetanse knyttet til de enkelte teknologiske løsningene, og en bredere systemkompetanse i forbindelse med implementering og systemutvikling på et mer overordnet plan.
Vår problemstilling blir dermed: På hvilken måte utfordrer fremveksten av plattformteknologien den norske arbeidslivsmodellen? Vi adresserer denne problemstillingen ved å analysere dette på flere nivåer og vise at tiltak må treffe alle nivåene i samfunnet.

Metode
Studien har et eksplorerende design der formålet er å beskrive en mulig forskningsstrategi for å studere den norske arbeidslivsmodellen i møte med disruptive teknologiske endringer. Funnene er først og fremst basert på eksisterende studier og litteratur. Vi har foretatt litteratursøk inspirert av sonderende metodikk (scoping) (Arksey & O'Malley, 2005). Dette er en metodikk som er hensiktsmessig for å strukturere en fagdebatt innen samfunnsfagene hvor hensikten primært er å identifisere sentrale arbeider og sette disse inn i en sammenheng. Dette gjør vi i tre steg: Først ved å skissere et analytisk rammeverk for å strukturere debatten. Det analytiske rammeverket er særlig inspirert av Tjora og Scamblers (2009) argumentasjon om nødvendigheten av flernivåanalyser av digitale prosesser samt Sidorenkos (2022) beskrivelse av tre hovedtyper definisjoner av plattformteknologi. Deretter identifiseres sentrale og de mest siterte og brukte studiene gjennom snøballmetoden (Tjora, 2021). I dette arbeidet har det vært viktig at vi representerer hvert vårt fagfelt innen arbeidslivssosiologi og studier av informasjonsteknologisystemer - det har sikret en bredde i litteratursøk. I siste steg har vi gjennomført utvalgte suppleringsintervjuer med nøkkelpersonell i ulike organisasjoner som kunne bidra med innsikt og nye problematiseringer for å bekrefte eller avkrefte fagdiskursen og utvalgte studier.

Den norske arbeidslivsmodellen
Selve ryggraden i et solid og likestilt norsk arbeidsliv er hovedavtalen fra 1935, som definerer og regulerer samspillet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og stat. Før 1935 var det norske arbeidslivet preget av en serie med alvorlige, voldelige og lange arbeidskonflikter. Dette medførte en ineffektiv industri. Etter at den første hovedavtalen kom på plass, ble konfliktnivået redusert. Antall tapte arbeidsdager sank til en tidel (Enehaug & Nordrik, 2018, s. 7) og har holdt seg stabilt frem til i dag (Stokke et al., 2013). På 50- og 60-tallet utviklet trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene seg til en kjernekoalisjon som tillater fleksibel tilpasning til industrielle endringer og innovasjoner. Trepartssamarbeidet gjorde det også mulig å styrke kompetansen og tilpasningen til ny teknologi betydelig. Særlig fagforeningene var drivkraften i overgangen til et nytt arbeidsliv. Mange sammenligninger på tvers av land viser at de nordiske landene lykkes bedre enn andre med å kombinere effektivitet og vekst med fredelige arbeidsforhold (Andersen et al., 2007).
Etter hvert som norsk arbeidsliv utviklet seg og arbeidstakere fikk flere rettigheter, ble fagforeningenes rolle mer å bevare og beskytte etablerte rettigheter enn å være en pådriver for endring. Dereguleringen og privatiseringen på 1980- og deretter 1990-tallet ga et mer individualisert arbeidsliv med markedsinspirerte reformer i offentlig sektor som truet etablerte goder og rettigheter. Likevel er arbeidslivsforskningen relativt samstemt om at store og kontinuerlige omstillinger håndteres godt av den norske arbeidslivsmodellen, og at digitalisering ikke representerer noe unntak i så måte (Falkum, 2020; Hagen & Oppegaard, 2020; Nergaard, 2020; Stokke et al., 2013).
For å forstå den norske arbeidslivsmodellen i detalj kan det være hensiktsmessig å se hvordan den utspiller seg på ulike nivåer (Tjora & Scambler, 2009). På mikronivå, i møte med den enkelte arbeidstaker, sikrer arbeidslivsmodellen at arbeidstakeren er representert og blir hørt i prosesser. Fagforeningene har ofte lokale representanter og inviterer til seminarer og kompetanseutvikling med vekt på arbeidstakers rettigheter og muligheter for individuelle lønnsforhandlinger. Andre sentrale bidrag er individuelle goder som fagforeningene har forhandlet frem, som forsikringsavtaler og advokatbistand. Fagforeningenes forhandlingsstyrke baserer seg på dette nivået på antall medlemmer, men også medlemmenes kunnskapsmessige posisjon og monopol i organisasjonen. På mesonivå, i møte med organisasjonen og ledelsen, er det særlig organiseringene av lønnsforhandlinger og deltakelse i arbeidsmiljøutvalg og representasjon i dialogmøter, styre og utvalg som er viktig. Den norske modellen tilsier 50-50 representasjon i arbeidsmiljøutvalg og ? representasjonen i styrer og utvalg. På organisasjonsnivå forhandles det frem tariffavtaler som gjelder for alle medlemmene, og som også ikke-medlemmer kan gis tilgang til. Lederne ved virksomheten forhandler med de enkelte fagforeningene som er representert, avhengig av antall medlemmer. På makronivået inngår fagforeningene i de samfunnsmessige institusjonene som ivaretar hverdagsdemokratiet. Et spørsmål vi imidlertid reiser, er: På hvilken måte er ansatte representert i digitaliseringsprosesser innen de ulike nivåene?
Før vi diskuterer litteratur som viser noen av konsekvensene av møtet mellom plattformer og arbeidsliv, identifiserer vi noen sentrale egenskaper ved plattformene som særlig utfordrer arbeidslivet på disse nivåene.

Plattformteknologien
Digitaliseringen av de fleste samfunnssektorer førte fra 1980-tallet av til betydelige industrielle endringer. Internett ble etablert som en global teknologisk infrastruktur på midten av 1990-tallet og ble et grunnlag for nye digitale markedsinnovasjoner. En betydelig markedsinnovasjon som startet rundt 2010, er de såkalte plattformteknologiene. Disse ble utviklet av selskape
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

- Jeg er gift med en mann som deler de samme drømmene som meg. Da jeg ble hovedtrener, var det nok større for ham enn for meg.
Magma 07.08.2024
Evnen til omsorg og å ta temperaturen på omgivelsene er fremtiden for ledere, mener Vilde Mollestad Rislaa (31).
Magma 07.08.2024
Tiden for billig skvip som blir ødelagt etter et par gangers bruk, og som i hvert fall ikke lar seg reparere, blir historie når EU gjør økodesign til den nye normen.
Magma 07.08.2024
Norske kommunale helsearbeidsplasser står overfor komplekse utfordringer med nye oppgaver og grupper av pasienter og brukere som følge av
Magma 07.08.2024
Magma 07.08.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt