7/2016 s. (94-95) Redaksjonelt vurdert For noen måneder siden var min venn Richard her i London på utkikk etter noen nye hagestoler.
Denne gangen endte han ikke opp hos IKEA, hos Habitat eller hos en av de andre store møbelkjedene. I stedet fant han akkurat de stolene han ville ha, fra et bittelite firma som har spesialisert seg på denne typen produkter.
Dette var imidlertid ikke et eksempel på kortreist shopping - snarere tvert imot. Richard fant hagestolene sine på Amazon Marketplace, og de ble levert i posten fra Kina, der produsenten bor. Richard hadde aldri hørt om selskapet før han kjøpte stolene, men kunne søke direkte etter det produktet han ville ha, og få det levert fra en småbedrift på den andre siden av jordkloden - en bedrift uten en internasjonal salgsavdeling, uten lokal markedsføring og antagelig til og med uten en eneste engelsktalende ansatt. Det eneste de trengte for å nå en kunde i England, var produksjonsmaterialer og tilgangen til en digital plattform som Amazon Marketplace.
Mange av Magmas lesere har kanskje sett en flyplassreklame fra en av verdens største banker, med et bilde av en saftselger som har priset den hjemmelagete saften sin i tre forskjellige valutaer. 1 Historien om Richards hagemøbler forteller oss at denne virkeligheten kommer nærmere og nærmere - et multinasjonalt selskap må ikke lenger være stort og kan i praksis være en enkeltperson - det handler snarere om hva slags tilnærming det har til kunder og markeder.
Dette er en ny form for globalisering. Begrepet multinasjonale selskaper gir nok fortsatt folk flest assosiasjoner til giganter som Starbucks, Samsung eller Siemens, som leverer varer eller tjenester over hele verden og er kjente merkenavn som de fleste har hørt om. Men der tidligere tiders globalisering var drevet først og fremst av reduserte transportkostnader og handelsavtaler, spiller teknologi i dag en stadig viktigere rolle. Dette har viktige konsekvenser: Fremveksten av elektroniske plattformer og nettverk som Amazon, eBay og Alibaba gjør det langt enklere for småbedrifter å nå kundene sine på en rask og billig måte.
McKinsey Global Institute (MGI) publiserte nylig en rapport om veksten i global digital kontakt. 2 Det er ingen overraskelse at sosiale nettverk i stadig økende grad binder sammen enkeltpersoner. Mer interessant er det at slike forbindelser blir mer og mer internasjonale - en analyse av nettsteder som Facebook, Twitter, LinkedIn og WeChat viste at det er 900 millioner mennesker som har minst én internasjonal kontakt - og andelen er høyere i utviklingsland (54 prosent av Facebook-brukere i utviklingsland har minst én internasjonal kontakt, mens andelen er 44 prosent i mer velstående land. Kontakt på tvers av landegrenser vokser også raskere i utviklingsland.
Bedrifter utnytter i økende grad slike muligheter for å eksportere varer og tjenester, og bedrifter fra nye vekstland er ofte flinkere til å dra nytte av de mulighetene som dette gir. Alibaba, også kalt Kinas eBay, har hatt avgjørende betydning for små, kinesiske industribedrifter som vil selge sine produkter til kunder i Europa og USA. Et annet eksempel er Pinkoi, en Taiwan-basert internett-markedsplass der mer enn 20 000 uavhengige designere og kunstnere stiller ut sine produkter. Og da den sørafrikanske legen Chibuzo Anaso utviklet en app for å hjelpe diabetespasienter, fant pasienter i Nigeria og Kenya ut om produktet via Facebook og Twitter, og etter en stund kom mer enn to tredjedeler av abonnentene fra utenfor Sør-Afrika.
Så hva betyr alt dette? Mange av oss tenker kanskje på den globale økonomien som et sted der alt blir likere og likere, der vi alle kjøper de samme klærne, drikker den samme kaffen og spiser den samme pizzaen. Samtidig gir kombinasjonen av teknologi og sosiale medier oss tilgang til en hel verden av produkter, tjenester og opplevelser som vi ellers kanskje aldri hadde fått tak i - og det åpner uante muligheter for bedrifter, håndverkere og artister til å nå nye markeder fra dag én. Kanskje betyr dette også at vi må tenke annerledes rundt eksportstrategi og næringspolitikk. Når stadig større deler av økonomien blir utsatt for global konkurranse, gir det muligheter, men også utfordringer for norske småbedrifter, og det er verdt å tenke på både for næringsliv og myndigheter.
foto: istockphoto.com
Forfatter: Martin Bratt
