Foto: Ola Sæther
For et par tiår siden, i Internettets spede barndom, var inntektene fra reklame fortsatt den viktigste posten i de fleste nyhetsmediers regnskap. I avisbransjen tok markedsledere som Aftenposten store deler av denne potten. De avisene som dominerte i et geografisk område fikk ofte 70-80 prosent av inntektene sine fra annonsemarkedet. Journalistikken var for de fleste medier sterkt reklame-subsidiert, mens den i annonsefattige aviser som Vårt Land og Klassekampen var pressestøtte-subsidiert. NRK hadde sin lisens, TV 2 levde av reklame.
I dag er det knapt noen mediehus som får over halvparten av inntektene fra reklamesalg. Og andelen synker. Publikumsinntektene, enten det handler om papiraviser eller tilbudene på nettet, spiller relativt sett en stadig større rolle. Den internasjonale medieorganisasjonen WAN-IFRA konstaterte allerede i 2015 at for mediehusene er inntektene fra abonnement og løssalg nå større enn annonseinntektene.
Hovedårsaken til denne dramatiske, strukturelle
