Din Hørsel
21.10.2022
Det hender demensforsker Geir Selbæk velger å høre på kona. Det har vært bra for hørselen hans. Og kanskje hjernen.
- Om jeg bruker hjelm? Geir Selbæk blir stille. Så kommer en kort latter.
I over en time har stemningen vært særdeles god i toppetasjen på en av de eldste bygningene på Ullevål sykehus. Journalist og intervjuobjekt har drukket kaffe og delt en pakke god, gammeldags lefserull, og så begynner Selbæk å fortelle om sin «bestekompis» Brompton. Den svarte sammenleggbare sykkelen, som er så god å sykle på, ble i sin tid kjøpt i England.
Nå står den rykkeklar utenfor kontordøra på Nasjonalt senter for aldring og helse, slik at forskningssjef Selbæk kommer tidsnok til sine viktige møter og forelesninger. Ofte snakker han om hvordan vi kan forebygge hjernesykdommen demens. Å ta i bruk høreapparat er ett av rådene. Å unngå hodeskader er et annet.
- Det er små hjul på den sykkelen, så jeg sitter lavt, hvis jeg
faller. Jeg vet det er dumt, for jeg har krasjet på andre sykler og blitt hentet av ambulanse. Jeg har ingen bedre unnskyldninger enn at jeg synes det er deilig å slippe hjelm. Men jeg bruker hjelm på vanlig sykkel, altså.
Stor interesse for demens
Det er bra. For Norge trenger at professorhodet til Selbæk fungerer optimalt i en tid da oppmerksomheten rundt demens aldri har vært større. Fortsatt fins det ingen helbredende medisin, men vi vet stadig mer om risiko og forebygging.
I dag lever rundt 101.000 nordmenn med demens, en samlebetegnelse på ulike sykdommer og skader som rammer hjernen. Basert på fremskrivningstall, har Nasjonalt senter for aldring og helse beregnet at rundt 238.000 av oss vil ha demens i 2050. Bak disse tallene ligger mye sorg og fortvilelse, men kanskje kan det være en ørliten trøst at rundt 40 prosent av demenstilfellene kan forebygges - teoretisk sett.
Den viktige hørselen
Aldersbetinget hørselstap ligger på topp blant de 12 største risikofaktorene for å utvikle demens. Dette ble kjent gjennom den såkalte Lancet-kommisjonen (Lancet Commission on Dementia Prevention, Intervention and Care) i 2017 og 2020, hvor Selbæk sitter som medlem.
Siden sammenhengen mellom hørsel og demens ble kjent har mediene vært «på». Ser du avistittelen «Nedsatt hørsel øker risikoen for demens», finner du trolig Geir Selbæk som kilde i saken. Ikke bare er han blant landets fremste demensforskere, han er også en ja-mann. Når journalistene tar kontakt, takker han høflig for henvendelsen, og gjør alt for å finne et smutthull i sin sprengte kalender. For å komme i mål må Din Hørsel treffe Selbæk både i Oslo og på Lillehammer.
- Det er viktig at vi bidrar til økt kunnskap om forebygging. Samtidig skal vi unngå å gi folk flere bekymringer eller bidra til stigmatisering når vi går ut med ny forskning. Jeg ber alltid om sitatsjekk når jeg blir intervjuet.
Verdens største
Om noen måneder kan Selbæk røpe resultatene fra verdens største undersøkelse om hørselstap og demens. Tallene er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og utmerker seg
Gå til medietI over en time har stemningen vært særdeles god i toppetasjen på en av de eldste bygningene på Ullevål sykehus. Journalist og intervjuobjekt har drukket kaffe og delt en pakke god, gammeldags lefserull, og så begynner Selbæk å fortelle om sin «bestekompis» Brompton. Den svarte sammenleggbare sykkelen, som er så god å sykle på, ble i sin tid kjøpt i England.
Nå står den rykkeklar utenfor kontordøra på Nasjonalt senter for aldring og helse, slik at forskningssjef Selbæk kommer tidsnok til sine viktige møter og forelesninger. Ofte snakker han om hvordan vi kan forebygge hjernesykdommen demens. Å ta i bruk høreapparat er ett av rådene. Å unngå hodeskader er et annet.
- Det er små hjul på den sykkelen, så jeg sitter lavt, hvis jeg
faller. Jeg vet det er dumt, for jeg har krasjet på andre sykler og blitt hentet av ambulanse. Jeg har ingen bedre unnskyldninger enn at jeg synes det er deilig å slippe hjelm. Men jeg bruker hjelm på vanlig sykkel, altså.
Stor interesse for demens
Det er bra. For Norge trenger at professorhodet til Selbæk fungerer optimalt i en tid da oppmerksomheten rundt demens aldri har vært større. Fortsatt fins det ingen helbredende medisin, men vi vet stadig mer om risiko og forebygging.
I dag lever rundt 101.000 nordmenn med demens, en samlebetegnelse på ulike sykdommer og skader som rammer hjernen. Basert på fremskrivningstall, har Nasjonalt senter for aldring og helse beregnet at rundt 238.000 av oss vil ha demens i 2050. Bak disse tallene ligger mye sorg og fortvilelse, men kanskje kan det være en ørliten trøst at rundt 40 prosent av demenstilfellene kan forebygges - teoretisk sett.
Den viktige hørselen
Aldersbetinget hørselstap ligger på topp blant de 12 største risikofaktorene for å utvikle demens. Dette ble kjent gjennom den såkalte Lancet-kommisjonen (Lancet Commission on Dementia Prevention, Intervention and Care) i 2017 og 2020, hvor Selbæk sitter som medlem.
Siden sammenhengen mellom hørsel og demens ble kjent har mediene vært «på». Ser du avistittelen «Nedsatt hørsel øker risikoen for demens», finner du trolig Geir Selbæk som kilde i saken. Ikke bare er han blant landets fremste demensforskere, han er også en ja-mann. Når journalistene tar kontakt, takker han høflig for henvendelsen, og gjør alt for å finne et smutthull i sin sprengte kalender. For å komme i mål må Din Hørsel treffe Selbæk både i Oslo og på Lillehammer.
- Det er viktig at vi bidrar til økt kunnskap om forebygging. Samtidig skal vi unngå å gi folk flere bekymringer eller bidra til stigmatisering når vi går ut med ny forskning. Jeg ber alltid om sitatsjekk når jeg blir intervjuet.
Verdens største
Om noen måneder kan Selbæk røpe resultatene fra verdens største undersøkelse om hørselstap og demens. Tallene er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og utmerker seg
