Men han kan si noe om resultatene som ble presentert i Faggruppens rapport fra 2017 «Målene om et mer inkluderende arbeidsliv - status og utviklingstrekk». Vi begynner med å snakke om de enkelte delmålene i avtalen. Delmål 1: Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. - I fjor, med bare ett år igjen av IA-avtalen, var vi bare halvveis til målet med en reduksjon i sykefraværet på 10 prosent siden 2001. Vi vet lite om hvilke tiltak som kan redusere sykefraværet, og endringer kan skyldes mange ting. Kvinner har høyere sykefravær enn menn og det er forskjeller mellom næringer. I helse- og sosialtjenestene er sykefraværet på 9 prosent, så bare en liten reduksjon i denne store næringen betyr derfor mye.
Delmål 2: Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. - Her er det bare små endringer fra år til år. Det har stått likt, både for kvinner og menn, siden 2006. Sverige har for eksempel en mye høyere sysselsettingsandel blant personer med nedsatt funksjonsevne enn oss. Noe av forskjellen kan nok skyldes flere offentlige stillinger rettet mot funksjonshemmede i Sverige. Men også for personer med nedsatt funksjonsevne vet vi lite om hvilke tiltak som kan bidra til å øke sysselsettingen. Delmål 3: Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009. -Sysselsettingsandelen har gått veldig opp for de eldre, så på dette delmålet vil vi nok komme i havn. Det har vært en jevn økning i sysselsettingsandelen for 50+, særlig blant 60-67-åringene. Vi sier at det handler om endringer av pensjonsreglene. Endringer av opptjeningsregler betyr mye. Betydningen av holdningsarbeidet - Er det mulig å spore holdningsarbeidet på delmål 3? - Vi har ingen holdepunkter for effekter av holdningsarbeid, men vi refererer til Norsk seniorpolitisk barometer som viser at det har vært en endring i positiv retning både blant yrkesaktive og ledere. I rapporten gjengis funn fra barometeret som viser at to av tre over 60 år synes de mestrer arbeidsoppgavene sine meget godt. At det er en økning i antall eldre arbeidstakere som får mulighet til å lære nye ting eller få nye oppgaver. Åtte av ti ledere sier at eldre over 60 år har arbeidsprestasjoner på linje med yngre grupper. Arbeidstakerne oppgir en ønsket avgangsalder på 66,1 år i 2016, mot 61,0 år i 2003. Arbeidsgivernes oppfatning av ved hvilken alder ansatte regnes som «eldre i arbeidslivet» har økt fra 52 år i 2003 til cirka 56 år i 2016. Smitteefekter av uføretrygd Kjetil Telle mener det for de fleste er et gode å kunne jobbe, og at velferdsstatens fundament er laget for noen, men kanskje ikke passer alle. Han har også forsket på uføretrygd og hvorfor tallet på uføretrygdede er så høyt i Norge. - Vi kan se smitteeffekter av uføretrygd. Dersom du har en venn som blir uføretrygdet, kan det hende at det blir mer fristende også for deg å slutte å jobbe fordi du har noen å nyte fritiden sammen med. I en analyse finner vi at når noen uføretrygdes i forbindelse med bedriftsnedbemanning, kan det også føre til at flere blir det. Størst fall i sykefraværet blant de eldste - Hva tenker du om koblingen mellom de enkelte delmålene? - Det er en mulig motsetning mellom delmål 1 og delmål 3 ved at eldre har høyere sykefravær. Det skjer selvsagt noe med sykefraværet hvis du bytter en ung uten sykefravær med en eldre med mye sykefravær. På den annen side kan tiltak på delmål 1 også kunne ha god virkning på delmål 3. Generelt øker sykefraværet med alderen, men fallet i sykefraværet har vært størst i aldersgruppen 65 til 70 år. Det har vært et stort fall fra 2001 til 2016, og større enn fallet i aldersgruppen 30 til 60 år. Men det kan skyldes at det først og fremst er de friske blant de eldste som fortsetter å stå i jobb, de sykeste faller ut av arbeidslivet, sier han. - Er vi gode nok til å få folk tilbake i arbeid etter langtidssykefravær? - Langtidssykefraværet er hovedproblemet. Forskere har funnet at det er mulig for noen uføretrygdede å komme tilbake i jobb når reglene legger til rette for det. Vi har sett det samme for de eldre --- flere velger å stå lengre i jobb nå som pensjonsreglene stimulerer til det. Det finnes nok også en restarbeidsevne hos noen av de langtidssykemeldte, og arbeid vil i seg selv kunne være bra for helse og trivsel. Derfor er god tilrettelegging og riktige insentiver viktig for å få flere tilbake i arbeid, avslutter Kjetil Telle.
Extra-info:
Fakta
IA-avtalens overordnede mål er
å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet
Delmål 3:
Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder.
