Etter først å ha slått fast at han i lang tid har observert Kina fra grasrot til ledelse, velger Nils Chr. Stenseth, en av Norges fremste naturvitere, å fremme sin støtte til kinesiske myndigheter for at de lytter til fremragende forskere. Dette står å lese i et han skrev sammen med Erik Solheim, publisert av VG. I et annet utbasunerer Stenseth at Kinas håndtering av pandemien ikke er kritikkverdig. Forskerens kritiske blikk er dypt savnet.
Myndighetene møter forskning med sensur
Vitenskapens grunnleggende premiss, søken etter ny viten i overensstemmelse med vitenskapelig etikk, kan ikke vike for politisk motivert regulering. Videre er sensur og vitenskap som natt og dag, de er uforenlige. Dette er prinsipper jeg vil påstå er av avgjørende betydning for alle forskere, selvfølgelig også de som har kinesisk bakgrunn. Dessverre virker myndighetene i Kina å være av en ganske annen mening.
Kinesiske myndigheter gjør mer enn å sensurere egne innbyggere, innen vitenskap sensureres også informasjon utenfra: Kinesiske myndigheter krever at forlag skal gå med på sensur av publikasjoner før abonnementsavtaler tegnes, og dette har SpringerNature-konsernet utrolig nok. Et annet eksempel er kravet om at videokonferanse-leverandøren Zoom må la kinesiske myndigheter anledning til å som befinner seg i Kina fra møter der innholdet kan stride mot diktaturets røde linjer.
For å bli et samfunn som lever i pakt med vitenskap må Kina slutte praksisen med statskontrollert informasjo