Og jeg? Jeg føler meg nok en gang truffet av alt-var-bedre-før-i-tiden, og trenger nok en gang å lette på trykket (jf. første og andre hjertesukk i min voksende rekke av innlegg på dette tema).
Jeg nærer en grunnleggende skepsis til generell idealisering av den nære fortid der et fåtall navn går igjen i det som konkretiseres. Jeg nærer en enda større skepsis til en devaluering av nåtiden som bare peker på fravær av det fortidige, og spesielt ikke forholder seg til hva som nå står på spill og hvilke akademiske stemmer som faktisk er til stede - om ikke nødvendigvis i Aftenposten.
Hagtvedt, Slagstad, og en dose Skjervheim. Satt opp mot tellekanter og New Public Management. Nudge, nudge. Know what I mean? Say no more!
Så mitt spørsmål blir heller: hvorfor ta som utgangspu
