- Jeg er livredd for å dø.
Det er juli, inne i de første månedene av pandemien, og spillskaper Nicolas Guérin snakker med Washington Post om tanken bak Spiritfarer - spillet han og teamet hans skal slippe senere samme år.
- Jeg er livredd for å etterlate meg datteren min. Jeg er livredd for å miste vennene og familien min.
Sammen med spillselskapet Thunder Lotus har han bestemt seg for å skape et verk som går denne frykten i møte.
Ikke at dataspill har manko på død. Spilleren som feiler, dør og gjenoppstår, om og om igjen. Personlighetsløse motstandere som faller som bowlingkjegler. Fra gammelt av er dette nærmest fundamenter i spillmediet.
(fortsetter under)
Ingen klappet hardere for sykepleierne under pandemien enn Spiritfarer.
Men dette er noe annet. Et stykke radikal dødspositivisme. Det føles nesten litt risikabelt. Som han sier til Gamespot:
- Det er mulig folk ikke vil høre om eller snakke om døden lenger, i og med at vi er så omringet av den.
Et par år senere står Spiritfarer igjen som en av de mest bemerkelsesverdige spillutgivelsene de siste årene. En millionselger som tilfeldigvis også er et av de beste eksemplene på hvordan spillmediet har vokst til å takle modnere og mer kompleks tematikk.
Spillets varme og fargeglade ytre og spretne plattformhopping er som et konstant jubelrop, en feiring av livet. Mens alt her egentlig peker mot slutten.
Hva kan egentlig et dataspill si om den siste fasen av et liv?
Tar over for fergemannen
I åpningen av Spiritfarer overtar den unge kvinnen Stella og katten hennes, Daffodil, jobben til Kharon. Fergemannen fra gresk mytologi har fraktet sjeler til dødsriket i uminnelige tider, men nå er det hennes tur.
Stella arver en husbåt hvor de dødes sjeler innlosjeres, som et slags hotell, og tar form av ulike dyr - det hele tegnet ut med uimotståelig Studio Ghibli-aktig animasjon inspirert av Chihiro og heksene.
Her skal Stella dyrke og tilberede mat til beboerne, ta vare på dem og etterkomme små og store ønsker frem til de føler seg klare til å vandre gjennom evighetsdøren.
«Det er et nøkkelkonsept jeg tror er uvant for enkelte spillutviklere, at kunst må komme fra deg selv.»
spillskaper Nicolas Guérin
Det som følger er en godt kamuflert jobbsimulator. Spill har en unik egenskap blant kunstformene i de mange må
