Det er en grå novemberdag. Vi skriver datoen 3. november 1994. Over 4000 illsinte studenter og ansatte ved universiteter og høgskoler marsjerer mot Stortinget.
I spissen går Steinar Stjernø, rektor på den nyfusjonerte Høgskolen i Oslo.
Bare tre måneder før var den store Høgskolereformen realisert, og 98 høgskoler ble til 26. Til bemerkelsesverdig få protester.
Hernes var tydelig på at han mente profesjonene hadde for stor makt og var for opptatt av å verne om sine egne profesjonsinteresser. Han mente at man gjennom en samlokalisering av utdanningene ville kunne bygge ned unødvendige faggrenser. Jan Messel Forsker og historiker, OsloMet
Men da forslag til statsbudsjett for 1995 kom fikk pipa en annen lyd. Verken før eller siden har vi sett en rektor marsjere mot Stortinget i protest mot sin egen minister.
- I stor grad en styringsreform
Høgskolereformen av 1994 førte til at 98 høyere utdanningsinstitusjoner ble slått sammen til 26, og den skal blant annet ha handlet om å flytte oppgaver ut fra departementet og inn i høgskolene, samt gjøre det enklere for departementet å styre høgskolene.
- Altså i stor grad en styringsreform, sier Jan Messel. Han er forsker og historiker og ansatt på Senter for profesjonsstudier ved OsloMet.
Han fortsetter:
- Departementet ønsket en enklere styring av sektoren og hadde behov for å sette ut noen oppgaver til høgskolene. Samtidig med reformen kom Universitets- og høyskoleloven, der de to tidligere så ulike institusjonstypene, nå ble behandlet nogenlunde likt, sier Messel.
Han forsker for tiden spesielt på profesjonshistorie og dermed høgskolehistorie, og helt spesielt på historien til OsloMet.
- Over 30 institusjoner ligger bak dagens universitet, altså OsloMet, og det kan man fortsatt merke på mange områder, bemerker Messel.
Ville bryte ned profesjonene
Messel trekker fram at høgskolereformen fra 1994 ikke først og fremst var en kvalitetsreform, eller handlet om studiekvalitet eller direkte studentenes beste.
Men mindre oppgaver i departementet og mer styring var kanskje likevel ikke den aller viktigste motivasjonen for Gudmund Hernes og hans reformprosjekt.
- Hernes var tydelig på at han mente profesjonene hadde for stor makt og var for opptatt av å verne om sine egne profesjonsinteresser. Han mente at man gjennom en samlokalisering av utdanningene ville kunne bygge ned unødvendige faggrenser.
Og han legger til:
- Det var en tro på at samlokaliseringen ville gjøre det langt lettere å etablere tverrfaglighet mellom utdanningene. Denne tverrfagligheten har vi likevel sett lite til, sier Messel.
- Hvorfor lykkes man ikke her?
- Kanskje fordi det verken var behov eller viktig for utdanningene å etablere tverrfaglighet slik Hernes ønsket seg, nevner Messel.
Messel trekker også fram at høgskolereformen av 1994 ikke tok profesjonsutdanningenes særegne behov helt på alvor.
Sto midt oppe i reformen fra 1994 med begge beina og vel så det
- Vi har vel kjent hverandre i femti år.
Slik starter samtalen med Kari Østvedt og Steinar Stjernø.
Kari Østvedt var prosjektleder for arbeidet med høgskolereformen i 1994 og har 37 års fartstid i Kunnskapsdepartementet. Hun ble pensjonist i 2009. I perioden fra 1972 har hun fått med seg etablering av distriktshøgskolene, og ikke minst høgskolereformen i 1994. Deretter kom Kvalitetsreformen i 2003 og Stjernøutvalgets innstilling i 2008. Hun satt også sentralt i departementet da etableringen av de tre nye universitetene kom på 2000-tallet, i Agder, Stavanger og Ås.
- Men arbeidet med den nye strukturreformen var ikke startet da jeg gikk av med pensjon, svarer Østvedt, når vi spør om hun var med på forløperen til Torbjørn Røe Isaksens reform som gjorde 33 institusjoner om til 21 i perioden 2014-17.
- Man hadde jo min rapport da, «Sett under ett», men den ble jo dessverre midlertidig lagt i en skuff, skyter lederen av Stjernø-utvalget inn.
Steinar Stjernø er professor emeritus i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved OsloMet. Stjernø var rektor ved Høgskolen i Oslo (nå OsloMet) i perioden 1994-2000 og før dette var han rektor ved Norges kommunal- og sosialhøgskole 1987-1991. Han var også leder for det såkalte Stjernø-utvalget som i 2008 presenterte NOU 2008:3 «Sett under ett», der han foreslo at det burde bli enda færre høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Og det har det nå blitt.
Stjernø og Østvedt traff hverandre på Blindern på slutten av 60-tallet. Østvedt ble historiker.
- Jeg trodde jeg ville bli historiker, men endte opp som statsviter, forteller Stjernø.
Østvedt endte i departementet, mens Stjernø havnet på den andre siden av bordet i ledelsen for flere ulike høgskoler.
Startskuddet med Hernes sin melding: «Med viten og vilje» fra 1988
Høgskolereformen som ble en realitet 1. august 1994 var et prosjekt Ap-mannen og statsråd Gudmund Hernes hadde tenkt lenge på skal vi tro våre kilder.
VIDEO UNDER ER FRA NRK SINE ARKIVER, DAGSREVYEN 20. september 1988, gjengitt med tillatelse fra NRK. Her presenterer Gudmund Hernes «Med viten og vilje».
Vi
