Fagpressenytt

I sin Khrono -artikkel 22. mars - Ikke avbyråkratiser HiOA - gir Bjørg Halvorsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) et solid forsvar av den byråkratiske modell. Det er vanskelig å være uenig med henne, når det gjelder de fleste prinsipielle betraktninger som hun trekker fram. F.eks. at forskning og undervisning forutsetter tilstrekkelig administrativ kompetanse og kapasitet, er hevet over enhver tvil. Imidlertid inneholder artikkelen enkelte bomskudd ogmangler.

Høgskolestyret ønsker en avbyråkratisering av HiOA. Målet er å redusere andelen TA -ansatte (teknisk-administrativ bemanning) til fordel for andelen UF -ansatte (bemanning til undervisning og forskning). Halvorsen vinkler dette som at den byråkratiske modellen settes under angrep. Dette mener jeg ikke blir en riktig framstilling. Problemstillingen er heller den at høgskolen søker å oppnå en bedre funksjonalitet. Det er altså måten som administrative ressurser blir anvendt på lokalt ved HiOA, som skal settes underlupen.

Skillet mellom godt og dårlig byråkrati kan vi spore helt tilbake til byråkratibegrepets far, Vincent de Gournay. Da han på 1700-tallet definerte byråkrati, skapte han samtidig begrepet byråmani, et begrep som taler for seg, men som synes å ha gått i glemmeboken. Vi får håpe at det er de byråmaniske sidene ved HiOA-administrasjonen som høgskolestyret vil til livs, og ikke det sunne og normale byråkratiet.

En annen sak er om HiOA har de lederne og den kulturen som skal til, for å gjennomføre en avbyråmaniserende prosess på en betryggende måte. Optimismen råder trolig ikke. Spørsmålet skal jeg imidlertid ikke forfø