Gravplassen
09.12.2019
- Vestre gravlund er Norges største gravplass, som i forlengelse av Frognerparken utgjør et stort, verdifullt grøntområde for fugler, dyr, insekter og mennesker. Vi har mange gamle trær, og et vidt spekter av plantearter, plantet gjennom skiftende trender det siste hundre år.
... Vi som drifter slike anlegg har et spesielt ansvar for å bevare biomangfoldet gjennom riktig skjøtsel, forteller Magnus Nielsen, som tar oss med på en biomangfoldsvandring rundt på Vestre gravlund i Oslo. I forbindelse med Biomangfoldsuka i juni 2019 arrangerte Vestre gravlund en biomangfoldsvandring. De fremmøtte fulgte interessert med og stilte gode spørsmål gjennom de to timene vandringen varte. Vandringen ble ledet av seksjonsleder Sten-Arne Skulbru og gartner Magnus Nielsen.
Staudebed sparer arbeid
Vi startet ved Nye kapell, med en kikk på de nye staudebedene som ble anlagt her i 2019. Akkompagnert av summende insekter snakket vi oss gjennom de ulike staudene, som alle er hentet fra blomstermeny.no. Staudebedene er plantet tett for å unngå ugress, og for å fremstå vakre allerede fra første sesong. Tidligere plantet vi stemorsblomster, sommerblomster og høstlyng her. Ved å gå over til stauder og løk, slipper vi tre runder med spavending, planting og rydding gjennom sesongen, samtidig som vi sparer miljøet for utslipp fra transport og produksjon av nevnte planter, og reduserer antall plastbrett og potter. Dessuten legger vi til rette for ville pollinerende insekter, og skaper en vakker ramme rundt seremoniene som foregår i Nye kapell.
Lokaltilpasset blomstereng
Videre gikk vi rundt hjørnet og fortalte om engfrøbedet som er anlagt utenfor venterommet. Her har vi sådd engfrø fra NIBIO; en frøblanding spesielt tilpasset floraen på Sør- og Østlandet. I midten av juni var dette nysådd, og så mest ut som et bed fullt av spirende ugress, men fra sesongen 2020 er det forventet rik blomstring og et yrende insektliv her. Under enga ligger hundrevis av krokus og villtulipan og venter på å tyvstarte sesongen en gang i april. Dette bedet var tidligere et tidkrevende prosjekt med intensiv håndvanning og tre planteskifter. Gjennom å anlegge blomstereng her, sparer vi ressurser samtidig som vi øker biomangfoldet.
Vi vandret så videre inn på gravlunden, og viste frem forsøk gjort med staudebeplanting på privatgraver. Her har vi prøvd ut ulike stauder og løk som kan egne seg i små bed foran gravmonumenter. Erfaringene vi har høstet av dette prosjektet, brukes videre i arbeidet med å kunne tilby pollinatorvennlige stellavtaler til private graveiere.
Døde trær gir mye liv
Neste stopp var en trio med døde trestammer som har blitt stående etter felling. Disse er ca. 5 meter høye, og beplantet med villvin og klematis. Andre steder har vi liggende døde trestammer, som fungerer som naturlige insekthotell og forgjengelige skulpturer i parken. Dette gjør vi for å ta vare på alle de mystiske vesenene som bare lever på død ved. Her er det altså et yrende liv som vi slett ikke kan se.
Bortskjemte bier
På Volvathaugen møtte vi BYBI, som har bikuber her. Siri Ramsay fortalte om samarbeidet mellom Gravferdsetaten og BYBI, og skrøt av omgivelsene, som er så fulle av nektar at biene blir late og bare flyr et par hundre meter for å finne det de vil ha. Samarbeidet med BYBI førte til at etaten for alvor begynte å plante pollinatorvennlige planter. Dette gagner ikke bare honningbier, men også ville pollinerende insekter. Etter presentasjonen var det åpent for handling av gravlundshonning, og mange av de oppmøtte benyttet anledningen til å fylle sekken med kortreist mat fra Norges største gravplass.
Videre forbi krigsgravene, kom vi til et felt hvor vi har plantet syrinhortensia, sommerfuglbusk, løk og stauder i ti firkantede rabatter bak monumentene. Her har vi en voldsom blomstring fra april til oktober, og feltet ligger akkurat kort nok unna for de late honningbiene. De får selskap av store mengder sommerfugler og humler, og feltet yrer av insekter hele sommeren. Blomstringen bak gravene eliminerer nærmest nødvendigheten av å plante blomster foran monumentene. Det blomstrende uttrykket står i sterk kontrast til de formklipte barlindbuskene som preger rabattene på tilsvarende felt videre nedover.
Slår enga kun to ganger
Vel fremme ved tre av våre store engfelt, forklarte vi fordelene ved å gå fra striglede gressplener til enger på store åpne områder. I fire år har vi skjøttet ca. seks mål med eng på Vestre gravlund. Her slår vi to ganger i året, og raker vekk høyet for å skrinne ut jorda. Noen steder har vi sådd engfrø som på sikt vil spre frøene sine utover større områder. Etter fire år med skjøtsel, opplever vi at engene gror saktere og at forekomsten av stedegne blomster øker. Da gressplener er fattige områder for biologisk mangfold, er enger viktige for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Driften reduserer også bruken av store gressklippere. Vi gikk gjennom enga og fant ulike sorter blomstrende engplanter. Noen ytret bekymring for orm i gresset, men vi kunne berolige dem med at alt vi skremte opp under slåtten var små mus, som raskt blir slukt av kråkene til lunsj.
Hus og hotell for store og små
Etter engvandringen trasket vi videre gjennom gravlunden og så på store trær med fuglekasser og ekornkasser. Vestre gravlund har et rikt fugleliv, og ved å stelle godt med våre gamle trær, bidrar vi til å opprettholde mat og leveplasser for de mange fuglene og ekornene som bor her. I tillegg setter vi opp fuglekasser og ekornkasser for de som ønsker å bo litt mer komfortabelt. Vi så også på insekthotellet ved Carl Berners grav; en død trestamme med klatrende klematis og et hjemmesnekret insekthotell på toppen.
Ved Gravlundskapellet viste vi frem et bed hvor vi har blandet inn biokull. Her står sommerblomstene kraftige og frodige, og vi forklarte kullets egenskaper til å holde på vann og næring gjennom sesongen.
Viktig med kontinuerlig blomstring
Vandringen ble avsluttet foran driftsbygningen, med en titt på to staudebed som speiler hverandre. Her forklarte vi viktigheten av å anlegge bed som blomstrer kontinuerlig gjennom sesongen, både av hensyn til insekter og mennesker. Samtidig er det avgjørende for insektene at man har flere planter av hver sort i samme bed. Dette for å kunne tilby tilstrekkelige ressurser til alle de spesialiserte insektene, som med sine ulikt utformede snabler krever forskjellige blomstersorter for å hente ut den nektaren de er avhengige av for å overleve.
Biomangfoldsvandringen opplevdes som givende både for omviserne og de besøkende, og vi håper å kunne gjenta dette de kommende år. Deling av kunnskap og informasjon er avgjørende for å opprettholde og styrke det biologiske mangfoldet vi har, både hjemme og på jobb, og slike omvisninger bidrar jo nettopp til det.
Les opprinnelig artikkelStaudebed sparer arbeid
Vi startet ved Nye kapell, med en kikk på de nye staudebedene som ble anlagt her i 2019. Akkompagnert av summende insekter snakket vi oss gjennom de ulike staudene, som alle er hentet fra blomstermeny.no. Staudebedene er plantet tett for å unngå ugress, og for å fremstå vakre allerede fra første sesong. Tidligere plantet vi stemorsblomster, sommerblomster og høstlyng her. Ved å gå over til stauder og løk, slipper vi tre runder med spavending, planting og rydding gjennom sesongen, samtidig som vi sparer miljøet for utslipp fra transport og produksjon av nevnte planter, og reduserer antall plastbrett og potter. Dessuten legger vi til rette for ville pollinerende insekter, og skaper en vakker ramme rundt seremoniene som foregår i Nye kapell.
Lokaltilpasset blomstereng
Videre gikk vi rundt hjørnet og fortalte om engfrøbedet som er anlagt utenfor venterommet. Her har vi sådd engfrø fra NIBIO; en frøblanding spesielt tilpasset floraen på Sør- og Østlandet. I midten av juni var dette nysådd, og så mest ut som et bed fullt av spirende ugress, men fra sesongen 2020 er det forventet rik blomstring og et yrende insektliv her. Under enga ligger hundrevis av krokus og villtulipan og venter på å tyvstarte sesongen en gang i april. Dette bedet var tidligere et tidkrevende prosjekt med intensiv håndvanning og tre planteskifter. Gjennom å anlegge blomstereng her, sparer vi ressurser samtidig som vi øker biomangfoldet.
Vi vandret så videre inn på gravlunden, og viste frem forsøk gjort med staudebeplanting på privatgraver. Her har vi prøvd ut ulike stauder og løk som kan egne seg i små bed foran gravmonumenter. Erfaringene vi har høstet av dette prosjektet, brukes videre i arbeidet med å kunne tilby pollinatorvennlige stellavtaler til private graveiere.
Døde trær gir mye liv
Neste stopp var en trio med døde trestammer som har blitt stående etter felling. Disse er ca. 5 meter høye, og beplantet med villvin og klematis. Andre steder har vi liggende døde trestammer, som fungerer som naturlige insekthotell og forgjengelige skulpturer i parken. Dette gjør vi for å ta vare på alle de mystiske vesenene som bare lever på død ved. Her er det altså et yrende liv som vi slett ikke kan se.
Bortskjemte bier
På Volvathaugen møtte vi BYBI, som har bikuber her. Siri Ramsay fortalte om samarbeidet mellom Gravferdsetaten og BYBI, og skrøt av omgivelsene, som er så fulle av nektar at biene blir late og bare flyr et par hundre meter for å finne det de vil ha. Samarbeidet med BYBI førte til at etaten for alvor begynte å plante pollinatorvennlige planter. Dette gagner ikke bare honningbier, men også ville pollinerende insekter. Etter presentasjonen var det åpent for handling av gravlundshonning, og mange av de oppmøtte benyttet anledningen til å fylle sekken med kortreist mat fra Norges største gravplass.
Videre forbi krigsgravene, kom vi til et felt hvor vi har plantet syrinhortensia, sommerfuglbusk, løk og stauder i ti firkantede rabatter bak monumentene. Her har vi en voldsom blomstring fra april til oktober, og feltet ligger akkurat kort nok unna for de late honningbiene. De får selskap av store mengder sommerfugler og humler, og feltet yrer av insekter hele sommeren. Blomstringen bak gravene eliminerer nærmest nødvendigheten av å plante blomster foran monumentene. Det blomstrende uttrykket står i sterk kontrast til de formklipte barlindbuskene som preger rabattene på tilsvarende felt videre nedover.
Slår enga kun to ganger
Vel fremme ved tre av våre store engfelt, forklarte vi fordelene ved å gå fra striglede gressplener til enger på store åpne områder. I fire år har vi skjøttet ca. seks mål med eng på Vestre gravlund. Her slår vi to ganger i året, og raker vekk høyet for å skrinne ut jorda. Noen steder har vi sådd engfrø som på sikt vil spre frøene sine utover større områder. Etter fire år med skjøtsel, opplever vi at engene gror saktere og at forekomsten av stedegne blomster øker. Da gressplener er fattige områder for biologisk mangfold, er enger viktige for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Driften reduserer også bruken av store gressklippere. Vi gikk gjennom enga og fant ulike sorter blomstrende engplanter. Noen ytret bekymring for orm i gresset, men vi kunne berolige dem med at alt vi skremte opp under slåtten var små mus, som raskt blir slukt av kråkene til lunsj.
Hus og hotell for store og små
Etter engvandringen trasket vi videre gjennom gravlunden og så på store trær med fuglekasser og ekornkasser. Vestre gravlund har et rikt fugleliv, og ved å stelle godt med våre gamle trær, bidrar vi til å opprettholde mat og leveplasser for de mange fuglene og ekornene som bor her. I tillegg setter vi opp fuglekasser og ekornkasser for de som ønsker å bo litt mer komfortabelt. Vi så også på insekthotellet ved Carl Berners grav; en død trestamme med klatrende klematis og et hjemmesnekret insekthotell på toppen.
Ved Gravlundskapellet viste vi frem et bed hvor vi har blandet inn biokull. Her står sommerblomstene kraftige og frodige, og vi forklarte kullets egenskaper til å holde på vann og næring gjennom sesongen.
Viktig med kontinuerlig blomstring
Vandringen ble avsluttet foran driftsbygningen, med en titt på to staudebed som speiler hverandre. Her forklarte vi viktigheten av å anlegge bed som blomstrer kontinuerlig gjennom sesongen, både av hensyn til insekter og mennesker. Samtidig er det avgjørende for insektene at man har flere planter av hver sort i samme bed. Dette for å kunne tilby tilstrekkelige ressurser til alle de spesialiserte insektene, som med sine ulikt utformede snabler krever forskjellige blomstersorter for å hente ut den nektaren de er avhengige av for å overleve.
Biomangfoldsvandringen opplevdes som givende både for omviserne og de besøkende, og vi håper å kunne gjenta dette de kommende år. Deling av kunnskap og informasjon er avgjørende for å opprettholde og styrke det biologiske mangfoldet vi har, både hjemme og på jobb, og slike omvisninger bidrar jo nettopp til det.
