Bok og bibliotek
20.11.2021
Offentlige styringsdokumenter legger et stort ansvar for demokratiet vårt på bibliotekenes skuldre.
I artikkelen Den digitale offentligheten i kultur- og bibliotekpolitikken, har Per Aleksander Solheim og jeg både vært interessert i hvordan den digitale informasjonsteknologien byr på utfordringer for offentligheten og demokratiet, og hvordan man i kultur- og bibliotekpolitikken presenterer m lige løsninger på disse utfordringene. I denne teksten ser jeg spesifikt på hva som står om dette temaet i den siste kulturmeldingen, Kulturens Kraft, og den siste bibliotekmeldingen,
Rom for demokrati og dannelse, som begge er presentert av Solberg-regjeringen og har demokrati og offentlighet som overordnede rammer for politikken.
Demokratihus
Allerede i første avsnitt av kulturmeldingen slås det fast at «Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og [at] kulturpolitikken skal bygge på ytringsfrihet og toleranse. Kulturlivet og sivilsamfunnet er forutsetninger for dannelse og en opplyst offentlighet, og dermed en investering i demokratiet». Bibliotekstrategien starter med følgene avsnitt: «Bibliotekene er demokratihus. Fra Nasjonalbiblioteket til folkebibliotek, skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Sammen utgjør disse viktig demokratisk infrastruktur».
I Kulturens kraft blir det tydelig beskrevet hvordan ytringsfriheten og demokratiet er under press fra fremveksten av ekkokamre, de store teknologiselskapenes innflytelse på den digitale infrastrukturen, og effekten av algoritmisk skapte filterbobler. Falske nyheter og desinformasjon blir også nevnt som trusler for samfunnet. Denne beskrivelsen er tydelig inspirert av ledende teoretikere på feltet, som Shoshana Zuboff, Cass Sunstein og Eli Pariser.
I meldingen står det at «[t] illiten til og troen på demokratiet er på vi
Gå til medietRom for demokrati og dannelse, som begge er presentert av Solberg-regjeringen og har demokrati og offentlighet som overordnede rammer for politikken.
Demokratihus
Allerede i første avsnitt av kulturmeldingen slås det fast at «Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og [at] kulturpolitikken skal bygge på ytringsfrihet og toleranse. Kulturlivet og sivilsamfunnet er forutsetninger for dannelse og en opplyst offentlighet, og dermed en investering i demokratiet». Bibliotekstrategien starter med følgene avsnitt: «Bibliotekene er demokratihus. Fra Nasjonalbiblioteket til folkebibliotek, skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Sammen utgjør disse viktig demokratisk infrastruktur».
I Kulturens kraft blir det tydelig beskrevet hvordan ytringsfriheten og demokratiet er under press fra fremveksten av ekkokamre, de store teknologiselskapenes innflytelse på den digitale infrastrukturen, og effekten av algoritmisk skapte filterbobler. Falske nyheter og desinformasjon blir også nevnt som trusler for samfunnet. Denne beskrivelsen er tydelig inspirert av ledende teoretikere på feltet, som Shoshana Zuboff, Cass Sunstein og Eli Pariser.
I meldingen står det at «[t] illiten til og troen på demokratiet er på vi
