Gravplassen
25.06.2021
Norsk er et mangfoldig språk. I takt med at samfunnet endrer seg, endrer også språkbruken seg.
Både redaksjonen og Gravplassforeningen får henvendelser med spørsmål om hva som er korrekt bruk av begreper innenfor vårt fagfelt. Et av de hyppigste spørsmålene er: - Heter det «Gravplass» eller heter det «Kirkegård»?
Vi sendte en formell henvendelse til Språkrådet, for å få en kvalitetssikring av begrepsbruken som har sin tilhørighet innenfor gravplassektoren. Hovedmålet for Språkrådets arbeid er å styrke norsk språks status og bruk på utsatte områder. De ønsker også å ivareta det språklige mangfoldet og språkbrukernes interesser. De følger med på hvordan språket utvikler seg, og godkjenner norske ordbøker og ordlister til bruk i skolen.
Forvaltning - lovverk eller dagligtale?
Språkrådet mener at om man forvalter eller viser til lovverket, bør man følge terminologien som er brukt der. Det betyr at viser man til gravplassloven eller dens forskrifter, så bør man bruke «gravplass». - I annen bruk som ikke er knyttet til lovverket, burde valget være opp til den enkelte språkbruker, skriver de til vårt fagblad.
- Både «gravplass», «kirkegård» og «gravlund» har egne artikler i Bokmålsordboka, og vi kan ikke se noe i veien for å veksle mellom dem - med det forbehold som er nevnt.
Ordbøkene definerer «kirkegård» som en inngjerdet gravplass i tilknytning til en kirke. Ordet «gravplass» er mer uspesifisert i Bokmålsordboka, og defineres som «sted der døde er begravd». Det Norske Akademis ordbok synonymdefinerer ordet med «kirkegård». Seniorrådgiver i Språkrådets seksjon for språk i skole og offentlig forvaltning, Gunnhild Wiggen, tenker at det er naturlig å bruke ordet «kirkegård» der det er en kirke på eller ved plassen. - Det er iallfall ingen formell grunn til å erstatte «kirkegård» med «gravplass» slik vi ser det, skriver hun.
Et land med store dialektiske forskjeller
I Norge er vi beriket med mange dialekter. Man skal ikke dra langt før forskjellene er store. Det er med å berike vår språklige, kulturelle arv.
I noen regioner og storbyer brukes ofte benevnelsen gravlund. Mens det på mindre steder ofte henvises til kirkegården. Det er naturlig, siden gravplassen har sin beliggenhet rundt bygdas egen kirke. Et tradisjonelt samlingssted fra tidenes morgen.
Vi vil sannsynligvis i årene som kommer, oppleve at det anlegges nye gravplasser andre steder enn rundt kirka. Da vil det være naturlig å benytte andre benevnelser enn kirkegård.
Les opprinnelig artikkelVi sendte en formell henvendelse til Språkrådet, for å få en kvalitetssikring av begrepsbruken som har sin tilhørighet innenfor gravplassektoren. Hovedmålet for Språkrådets arbeid er å styrke norsk språks status og bruk på utsatte områder. De ønsker også å ivareta det språklige mangfoldet og språkbrukernes interesser. De følger med på hvordan språket utvikler seg, og godkjenner norske ordbøker og ordlister til bruk i skolen.
Forvaltning - lovverk eller dagligtale?
Språkrådet mener at om man forvalter eller viser til lovverket, bør man følge terminologien som er brukt der. Det betyr at viser man til gravplassloven eller dens forskrifter, så bør man bruke «gravplass». - I annen bruk som ikke er knyttet til lovverket, burde valget være opp til den enkelte språkbruker, skriver de til vårt fagblad.
- Både «gravplass», «kirkegård» og «gravlund» har egne artikler i Bokmålsordboka, og vi kan ikke se noe i veien for å veksle mellom dem - med det forbehold som er nevnt.
Ordbøkene definerer «kirkegård» som en inngjerdet gravplass i tilknytning til en kirke. Ordet «gravplass» er mer uspesifisert i Bokmålsordboka, og defineres som «sted der døde er begravd». Det Norske Akademis ordbok synonymdefinerer ordet med «kirkegård». Seniorrådgiver i Språkrådets seksjon for språk i skole og offentlig forvaltning, Gunnhild Wiggen, tenker at det er naturlig å bruke ordet «kirkegård» der det er en kirke på eller ved plassen. - Det er iallfall ingen formell grunn til å erstatte «kirkegård» med «gravplass» slik vi ser det, skriver hun.
Et land med store dialektiske forskjeller
I Norge er vi beriket med mange dialekter. Man skal ikke dra langt før forskjellene er store. Det er med å berike vår språklige, kulturelle arv.
I noen regioner og storbyer brukes ofte benevnelsen gravlund. Mens det på mindre steder ofte henvises til kirkegården. Det er naturlig, siden gravplassen har sin beliggenhet rundt bygdas egen kirke. Et tradisjonelt samlingssted fra tidenes morgen.
Vi vil sannsynligvis i årene som kommer, oppleve at det anlegges nye gravplasser andre steder enn rundt kirka. Da vil det være naturlig å benytte andre benevnelser enn kirkegård.
