Kundeopprøret mot DNBs forsøk på oppkjøp av Sbanken minner om oppkjøpet av Postbanken i 1999, mener DNB-eksperten Espen Ekberg.
Ulf Peter Hellstrøm
- Det minner meg godt om den gang da DNB overtok Postbanken, sier Ekberg. Han har fulgt DNB tett gjennom mange år. Professoren i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI skrev boken med tittelen «Radikal forvandling. DNB og den norske bankbransjen 1990-2004» som ble utgitt i 2020.
- Det er lenge siden vi har sett noe slikt i norsk sektor. Det har vært stille fra den fronten etter de omfattende strukturendringene som kom etter bankkrisen på 1990- tallet. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at det omsider skjer noe, sier Ekberg.
POSTBANKEN-OPPRØRET
Ekbergs bok dreier seg om DNBs rolle i de omfattende endringene i norsk bankbransje på 1990-tallet som ledet til at DNB ble stående igjen som ensom, statseid, svært stor norsk bank.
- DNBs fremstøt overfor Sbanken og reaksjonene som er kommet, minner meg godt om den gang da DNB overtok Postbanken. Også den gang fikk DNB mange privatkunder, akkurat slik som Sbanken først og fremst vil levere privatkunder inn i DNB-systemet den dagen da overtagelsen eventuelt er i boks.
I tillegg var det mange som reagerte den gang på at den selveste Postbanken skulle havne hos DNB. Reaksjonene fra en del kunder var negative.
- Det samme ser vi nå, med misfornøyde kunder i Sbanken som nærmest har valgt Sbanken fordi de ikke vil være en del av storbankenes virksomhet. De er lojale mot Sbanken, og kan fort skifte bank igjen hvis DNBs tilbud ikke faller dem i smak.
Også da Postbanken ble overtatt, hørte vi fra kunder i Postbanken at de ville skifte bank etter DNBs overtagelse, slik vi hører om det fra noen kunder i Sbanken, sier Ekberg.
FRITT FREM FOR DNB
Det er første gang på nesten 20 år at den norske bankstrukturen kan bli litt endret. De store strukturendr
