8 000 tonn mikroplast slippes årlig ut i naturen. Om lag 1 500 tonn av dette er gummigranulat fra norske kunstgressbaner. Nylig kom en forskrift for å begrense plastforurensingen fra fotballbaner. Målet er å redusere utslippene med 90 prosent fra dagens nivå.
Sparebankene og deres stiftelser satser på lokal bærekraft og gir gaver både til alternativt kunstgress og tiltak for å hindre utslipp av gummigranulat på fotballbaner.
GAVEFINANSIERT
Landets rundt 1 600 kunstgressbaneeiere må imidlertid selv koste skiftet til mer miljøvennlige materialer som for eksempel kork, eller bedre innsamling av mikroplast dersom gummigranulatunderlaget beholdes. Sistnevnte innebærer for eksempel løsninger for håndtering av drensvann og overvann som sikrer oppsamling av løst plastholdig fyllmateriale, slik at dette ikke spres utenfor banen. Det samme gjelder tiltak som forhindrer at brukere av banen, anleggsmaskiner og annet utstyr som brukes ved vedlikehold og snørydding får med seg plast.
NYTT KUNSTGRESS: Åpningskampen på nye Sætersgård kunstgress i Tolga ble spilt i fjor høst. Nå venter den miljøvennlige banen på at idretten får åpne opp igjen. (Foto: Tore Hilmarsen)
Mange av disse banene er finansiert helt eller delvis med gavestøtte fra lokale sparebanker og sparebankstiftelser. Sparebanknæringen står nå klar for å hjelpe idrettslag som må investere for å oppfylle forskriftene.
GODE NOK ALTERNATIVER
I Sparebankstiftelsen Hedmark gikk de allerede fra 2019 inn for ikke å gi støtte til
