Den 16. oktober 2016 skrev jeg en kronikk om begynnelsen på det som så ut til å bli en uforsvarlig og forhastet prosess for omorganisering av Universitetet i Tromsø (UiT). Foranledningen var at universitetsstyret hadde mottatt en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) der UiTs organisasjonsstruktur ble vurdert, samtidig som det ble lagt frem forslag til ny struktur. Rapporten kunne i beste fall karakteriseres som mangelfull. I utgangspunktet skulle ny struktur besluttes allerede i februar 2017, og det var da mye som tydet på at det så mørkt ut for Nord-Norges kanskje viktigsteinstitusjon.
To representanter fra NIFU presenterte rapporten hos UiT den 19. oktober 2016. Presentasjonen ble en pinlig seanse. NIFU s manglende grunnlag for egne anbefalinger ble flere ganger kommentert. Representantene kunne ikke forklare dette på annen måte enn at de hadde tenkt helt nytt. De
