Allerede om kvelden 12. mars, dagen da både kulturlivet og hele Norge ble stengt, var de første live-strømmede konsertene i gang. De var sjarmerende, teknisk enkle og rett fra sofaen hjemme hos artistene. De ble strømmet på egen Facebook-profil, eller på fellessider som Brakkesyke2020.
Snart kom det mer profesjonelle produksjoner, som for eksempel Koronerulling på Sentralen i Oslo. Initiativ ble tatt over hele Norge, fra Valy Sessions i Alta til Tou Sessions i Stavanger. Det alle hadde felles, var at alt skjedde lynraskt og var basert på koronakrisens dugnadsretorikk, med stor entusiasme som en trassig påminnelse om hvorfor kreativ næring kalles kreativ. Mye av dette syntes jeg var både fint og rett og slett litt rørende.
Forretningsmodellen var uferdig, og basert på donasjoner gjennom tjenester som Vipps og Spleis. TONO var raskt på banen med tilrettelegging og praktiske løsninger for å ivareta rettigheter. Flere bransjeaktører satte raskt i gang tiltak for kompetanseheving og informasjon, blant annet Creo og den nye nettsida Musikkhjemmekontoret.
Så kom det «digitale festivaler» som Verftet Online Music Festival i Bergen siste helg i mars, og «Et helt annet sted» i Oslo i påsken, som med artister som Sigrid, Aurora og Isah solgte totalt 6400 billetter til sine ti konserter. Et ganske brukbart billettsalg til
