SEILmagasinet
16.08.2016
Juli er måneden som hvert eneste år omdanner hyper-alerte, no-bullshit racere til moderne båtfanter uten fjerneste begrep om tid eller sted.
Nå når jeg har hatt gleden av å være formann i verdens trolig mest joviale (?) seilforening i et knapt halvår, er det fristende å sette opplevelsene litt i perspektiv. Særlig nå når brygga på Andersenslippen nesten fremstår som fredelig, og gjenværende båter dupper bedagelig i fortøyningene. Enkelte badegjester nyter strandlivet, og ungene trekker opp de samme krabbene fra brygga igjen og igjen. Skuldrene senker seg, og kontraste
Les mer


































































































