Andelenav utenlandske statsborgere blant doktorander i Norge har økt jevnt og trutt siden 1990 viser Tilstandsrapporten for høyere utdanning2017.
Mens andelen i 1990 var 9 prosent var den 13 prosent i 2000, 28 prosent i 2010 og i 2016 viser tallene Kunnskapsdepartementet presenterte i sin tilstandsrapport i mai at andelen var økt til 38prosent.
- Det vil være svært uheldig om vi ender opp med å få universitetsfag hvor det bare er ansatt utenlandske statsborgere, sier stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp), til Klassekampen.
- Jeg hører til min forbløffelse at det i Senterpartiet diskuteres et forslag om å begrense antallet forskere fra utlandet gjennom kvotering. For en kunnskapsnasjon ville dette være å skyte seg selv ifoten, skriver rektor ved Universitet i Oslo, Ole PetterOttersen.
Det å utvikle ny kunnskap er et globalt prosjekt. Intetmindre.
Asia og Vest- og Sør-Europadominerer
Blant doktorandene med utenlandsk stasborgerskap er det klart flest som har sitt opprinnelsesland enten iAsia ellerVest- og Sør-Europa. Så er det et sprang ned til Øst-Europa og Afrika som ligger ganskelikt.
Tallene i tilstandsrapporten viser at relativt sett har den største veksten kommet fra Asia og Vest og Sør-Europa når man ser på tallene fra 2007 og fram til2016.
(Kilde: Tilstandsrapporten for høyere utdanning,2017)
Det er teknologiområdene som dominerer, mens landbruk og veterinærmedisinog matematisk naturvitenskapelige fag også ligger høyt. Påalle disse tre fagområder har over 50 prosent av doktorandene utenlandskstatsborgerskap.
Fagområdene Samfunnsvitenskap, medisin/helse og humaniora lå alle tre på rundt 20 prosent i 2016, og har alle tre hatt en relativt beskjeden vekst siden2007.
NMBU på topp - UiOminst
Det er NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) som i dag ligger høyest.59 prosent av NMBU sine doktorander hadde i 2016 utenlandskstatsborgerskap.
De var tett fulgt av Universitet i Agder (U
