Fontene forskning
17.12.2019
May Østbye (64) Erfaringer fra institusjoner på 70-tallet gjør at vernepleier May Østbye fortsatt kjemper for brukermedvirkning. Nå viser hun hvordan man kan inkludere personer med utviklingshemming i forskningen.
Jeg har jo jobbet så lenge at jeg har sett ganske dårlige ting innen omsorgen, sier Østby.
Hun tenker på et pleiehjem i Trøndelag midt på 70-tallet. Østby jobbet her, og hadde god kontakt med en blind mann på avdelingen. Den blinde mannen var opptatt av bokstaver. Han spurte Østby om hun kunne vise ham bokstaven hans.
- Jeg spurte om å få penger til å kunne kjøpe litt materialer til avdelingen. Det fikk jeg ikke, så jeg brukte mine egne penger. Jeg hadde lest om Montessori, og kjøpte sandpapir og klippet ut bokstaven hans slik at han kunne kjenne på den, forteller Østby.
Neste dag kom Østby på jobb og ga den blinde mannen bokstaven hans. Fingrene hans gled ivrig over sandpapirbiten. Han spurte om å få hennes bokstav også. Østby klippet opp en «M» og ga det til ham.
Dagen etter rakk ikke Østby å gå opp trappene i avdelingen før den blinde mannen ropte ned til henne. Han kunne høre at det var hun som kom. Han var opprørt. «May, de har revet opp og kastet bokstavene mine». Østby forhørte seg om hvorfor. Bokstavene var visstnok ansett som rot som lå og slang. Det var 20 menn som bodde på avdelingen. Dette var hjemmet deres. I nattbordsskuffene hadde de alle en såpekopp, en kam og en bibel. Bokstaven klippet ut i sandpapir fikk ik
Les opprinnelig artikkelHun tenker på et pleiehjem i Trøndelag midt på 70-tallet. Østby jobbet her, og hadde god kontakt med en blind mann på avdelingen. Den blinde mannen var opptatt av bokstaver. Han spurte Østby om hun kunne vise ham bokstaven hans.
- Jeg spurte om å få penger til å kunne kjøpe litt materialer til avdelingen. Det fikk jeg ikke, så jeg brukte mine egne penger. Jeg hadde lest om Montessori, og kjøpte sandpapir og klippet ut bokstaven hans slik at han kunne kjenne på den, forteller Østby.
Neste dag kom Østby på jobb og ga den blinde mannen bokstaven hans. Fingrene hans gled ivrig over sandpapirbiten. Han spurte om å få hennes bokstav også. Østby klippet opp en «M» og ga det til ham.
Dagen etter rakk ikke Østby å gå opp trappene i avdelingen før den blinde mannen ropte ned til henne. Han kunne høre at det var hun som kom. Han var opprørt. «May, de har revet opp og kastet bokstavene mine». Østby forhørte seg om hvorfor. Bokstavene var visstnok ansett som rot som lå og slang. Det var 20 menn som bodde på avdelingen. Dette var hjemmet deres. I nattbordsskuffene hadde de alle en såpekopp, en kam og en bibel. Bokstaven klippet ut i sandpapir fikk ik
