Det etter nok et år der noen få ansatte ble tilgodesett med opprykk i 100 000-kronersklassen, mens det store flertallet ikke fikk noe.
Ønsket om å slippe lokale lønnsforhandlinger helt og holdent har ikke gått i oppfyllelse. Men sammen med YS har Zubillaga og LO i år lykkes i å få gjennomslag for en - i UiO-sammenheng - nokså uvanlig måte å fordele potten.
- Vi har klart å sikre at ingen på vår avtale har fått mindre enn 15 300 kroner. Det har man ikke fått til på den andre avtalen, sier NTL-lederen fornøyd.
- En presset økonomisk situasjon
Fordelingen lokalt må ses i sammenheng med det sentrale oppgjøret i staten, understreker hun.
Før de lokale forhandlingene var i gang, hadde alle medlemmene i YS og LO allerede fått et sentralt tillegg (se faktaboks). Dette til forskjell fra medlemmene i Unio og Akademikerne og de uorganiserte, der hele oppgjøret er fordelt lokalt.
Resultatet av de lokale forhandlingene mellom LO, YS og UiO, er at absolutt alle har fått et generelt kronetillegg på toppen av det sentrale tillegget. Ansatte opp til og med lønnstrinn 49 (464 200 kroner) fikk 6000 kroner, og alle andre fikk 5300 kroner.
Selv om de som tjener minst, fikk det høyeste kronebeløpet, avviser Zubillaga at det er snakk om noe lavtlønnsløft:
- Det er ikke sånn at det er de lavest lønnede som stikker av med pengene. Det sentrale tillegget har allerede sikret de på toppen av lønnstabellen de største opprykkene, poengterer hun og fortsetter:
- Vi har vært opptatt av å ivareta hovedtyngden av medlemmene våre. De har høyere utdanning og befinner seg i et annet lønnssjikt enn de lavtlønte. Inngangen vår til forhandlingene var at mange er i en presset økonomisk situasjon, og at alle har hatt reallønnsnedgang. Vi mente et tillegg i kroner, og ikke prosent, ville sikre en mest muli
