Fysioterapeuten
23.09.2016
Innledning Som følge av at stadig flere lever lengre med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, vil behovet for arbeidskraft og kompetanse i helse- og sosialsektoren øke kraftig de neste tiårene.
Ved å utdanne flere og mer kompetente helse- og sosialfaglige profesjonsutøvere, kan noen behov møtes. Det er klart at de helse- og sosialfaglige bachelorutdanningene i årene fremover vil spille en viktig rolle i dette arbeidet. Allerede nå bør tema som bedre koordinering av tjenester, forebygging av sykdom og bedre ressursutnyttelse i eldreomsorgen ha en sentral plass i disse utdanningene (1, 2).
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har kartlagt hvordan fem helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger, deriblant fysioterapeututdanningen, synliggjør tematikk knyttet til aldring og helse i utdanningsaktuelle dokumenter (3). Kartleggingen i sin helhet omfatter 4 fysioterapeututdanninger, 6 ergoterapeututdanninger, 12 sosionomutdanninger, 20 sykepleierutdanninger og 12 vernepleierutdanninger. I denne fagartikkelen presenteres, utdypes og diskuteres funn fra fysioterapeututdanningen.
Et heltidsstudium i fysioterapi tilbys ved fire studiesteder i Norge - ett universitet og tre høgskoler.
• Høgskolen i Bergen
• Høgskolen i Oslo og Akershus
• Høgskolen i Sør-Trøndelag (fra 1.1 2016 fusjonert med NTNU)
• UiT Norges arktiske universitet Ifølge Samordna opptak møtte 315 studenter til studiestart ved disse fire studiestedene høsten 2015 (4).
Hensikt og spørsmål Hensikten med denne kartleggingen er å se nærmere på hvordan aldring og helse tematiseres og synliggjøres i rammeplan, fagplaner og emner ved de fire utdanningsinstitusjonene som tilbyr en bachelorgrad i fysioterapi som fulltidsstudium. Hvordan synligjøres og tematiseres aldring og helse i fysioterapeututdanningen?
Kartleggingen kan bidra til å gi en viktig indikasjon på hvordan en sentral helse- og sosialfaglig bachelorutdanning allerede i dag møter morgendagens behov i eldreomsorgen.
Hoveddel Kartleggingsprosessen For å få et inntrykk av tematikk knyttet til aldring og helse i fysioterapiutdanningen ble følgende kilder gjennomgått:
• Rammeplan for fysioterapeututdanningen
• Studiestedenes fagplaner for 2015/2016
• Studiets emner, læringsutbytte- og emnebeskrivelser for hvert emne De tre aktuelle kildene ble gjennomgått med en tekstanalytisk tilnærming (5), og alle forekomster av tematikk direkte eller indirekte knyttet til aldring og helse ble registrert. Med direkte tilknytning menes registrering av triggerord som «eldre», «alderdom», «aldring», «seniorer» eller institusjoner slik som «sykehjem», samt det som er kjerneområdene til Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse; «geriatri», «demens», «alderspsykiatri», «funksjonshemming og aldring» og «utviklingshemming og aldring». Indirekte tilknytning viser oftest til begreper som innbefatter aldring og helse tematikken - slik som begrepene «aldersgrupper/i alle aldre», «uansett alder» og «livsløp», «livsløpsperspektiv» og «livsfaser» o.l.
Det er noen svakheter ved denne fremgangsmåten. Registeringen av disse triggerordene fanger ikke opp arbeidsplasser hvor eldre brukere er i flertall (kommunehelsetjenesten, 1. linjetjenesten o.l. ) eller diagnoser og behandlinger som kanskje er vanligere hos eldre (slag, delirium, hverdagsrehabilitering o.l. ) enn yngre.
Hvordan er et bachelorstudium i fysioterapi bygd opp?
Et bachelorstudium er et treårig studium på til sammen 180 studiepoeng som kvalifiserer til en bachelorgrad. Et studieår i en bachelorutdanning tilsvarer 40 uker med ca. 40-42 timers arbeidsinnsats per uke. Dette inkluderer undervisning, praksisperioder, eksamen og selvstudium. Det gir studenten 60 studiepoeng i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (6).
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (6) gjelder for all høyere utdanning i Norge, og tar utgangspunkt i The European Qualifications Framework for Lifelong Learning (7). Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket inneholder en systematisert beskrivelse av de kvalifikasjonene en student skal ha ved endt studium. Det opereres med tre sykluser; bachelorstudier er 1. syklus, mastergrad er 2. syklus og Ph. D. er 3. syklus. For hver syklus gjøres kvalifikasjonene synlig, som totalt forventet læringsutbytte definert i kunnskap (skal kunne presenteres), ferdigheter (skal kunne demonstreres) og generell kompetanse (evnen til å bruke det man har lært i aktuelle kontekster). På syklusnivå er læringsutbyttene generelle og overordnede, da de skal passe for alle utdanningene på dette nivået, uavhengig av fagområde (6).
Videre styres fysioterapeututdanningen av en rammeplan. Rammeplanen for fysioterapeututdanningen (8) skal sikre et nasjonalt likeverdig nivå for utdanningen, samt sette mål for hva utdanningen skal kvalifisere til. Rammeplanen inneholder en rekke føringer på formål, mål, innhold, organisering, vurderingsmetoder og arbeidsformer. Rammeplanen består av to deler; en felles innholdsdel og en utdanningsspesifikk innholdsdel. Felles innholdsdel legger til grunn at fysioterapeut-, ergoterapeut-, sosionom-, sykepleier- og vernepleierutdanningen m.fl. skal ha 30 studiepoeng felles - det vil si at denne delen av rammeplanen angir innhold i form av hovedemner og delemner som skal dekkes i praksis, ferdighetstrening eller teoriundervisningen ved disse studiene. Felles innhold skal skape en felles faglig plattform og sørge for et felles verdigrunnlag blant helse- og sosialutdannet personell (2). Den utdanningsspesifikke delen av rammeplanen presenterer utdanningens formål og mål, videre skisserer den en rekke føringer for utdanningens innhold, organisering og vurderingsformer.
Med bakgrunn i rammeplanen utarbeider alle aktuelle utdanningsinstitusjoner en egen fagplan for sitt fysioterapistudium. Alt som angår faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger, ut fra de føringer som er gitt i rammeplanen, konkretiseres i fagplanen. Fagplaner spesifiserer også studiestedets forventede læringsutbytte - de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser en student forventes å inneha ved fullført studium. Fagplanen gir videre en oversikt over stu
Gå til medietNasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har kartlagt hvordan fem helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger, deriblant fysioterapeututdanningen, synliggjør tematikk knyttet til aldring og helse i utdanningsaktuelle dokumenter (3). Kartleggingen i sin helhet omfatter 4 fysioterapeututdanninger, 6 ergoterapeututdanninger, 12 sosionomutdanninger, 20 sykepleierutdanninger og 12 vernepleierutdanninger. I denne fagartikkelen presenteres, utdypes og diskuteres funn fra fysioterapeututdanningen.
Et heltidsstudium i fysioterapi tilbys ved fire studiesteder i Norge - ett universitet og tre høgskoler.
• Høgskolen i Bergen
• Høgskolen i Oslo og Akershus
• Høgskolen i Sør-Trøndelag (fra 1.1 2016 fusjonert med NTNU)
• UiT Norges arktiske universitet Ifølge Samordna opptak møtte 315 studenter til studiestart ved disse fire studiestedene høsten 2015 (4).
Hensikt og spørsmål Hensikten med denne kartleggingen er å se nærmere på hvordan aldring og helse tematiseres og synliggjøres i rammeplan, fagplaner og emner ved de fire utdanningsinstitusjonene som tilbyr en bachelorgrad i fysioterapi som fulltidsstudium. Hvordan synligjøres og tematiseres aldring og helse i fysioterapeututdanningen?
Kartleggingen kan bidra til å gi en viktig indikasjon på hvordan en sentral helse- og sosialfaglig bachelorutdanning allerede i dag møter morgendagens behov i eldreomsorgen.
Hoveddel Kartleggingsprosessen For å få et inntrykk av tematikk knyttet til aldring og helse i fysioterapiutdanningen ble følgende kilder gjennomgått:
• Rammeplan for fysioterapeututdanningen
• Studiestedenes fagplaner for 2015/2016
• Studiets emner, læringsutbytte- og emnebeskrivelser for hvert emne De tre aktuelle kildene ble gjennomgått med en tekstanalytisk tilnærming (5), og alle forekomster av tematikk direkte eller indirekte knyttet til aldring og helse ble registrert. Med direkte tilknytning menes registrering av triggerord som «eldre», «alderdom», «aldring», «seniorer» eller institusjoner slik som «sykehjem», samt det som er kjerneområdene til Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse; «geriatri», «demens», «alderspsykiatri», «funksjonshemming og aldring» og «utviklingshemming og aldring». Indirekte tilknytning viser oftest til begreper som innbefatter aldring og helse tematikken - slik som begrepene «aldersgrupper/i alle aldre», «uansett alder» og «livsløp», «livsløpsperspektiv» og «livsfaser» o.l.
Det er noen svakheter ved denne fremgangsmåten. Registeringen av disse triggerordene fanger ikke opp arbeidsplasser hvor eldre brukere er i flertall (kommunehelsetjenesten, 1. linjetjenesten o.l. ) eller diagnoser og behandlinger som kanskje er vanligere hos eldre (slag, delirium, hverdagsrehabilitering o.l. ) enn yngre.
Hvordan er et bachelorstudium i fysioterapi bygd opp?
Et bachelorstudium er et treårig studium på til sammen 180 studiepoeng som kvalifiserer til en bachelorgrad. Et studieår i en bachelorutdanning tilsvarer 40 uker med ca. 40-42 timers arbeidsinnsats per uke. Dette inkluderer undervisning, praksisperioder, eksamen og selvstudium. Det gir studenten 60 studiepoeng i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (6).
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (6) gjelder for all høyere utdanning i Norge, og tar utgangspunkt i The European Qualifications Framework for Lifelong Learning (7). Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket inneholder en systematisert beskrivelse av de kvalifikasjonene en student skal ha ved endt studium. Det opereres med tre sykluser; bachelorstudier er 1. syklus, mastergrad er 2. syklus og Ph. D. er 3. syklus. For hver syklus gjøres kvalifikasjonene synlig, som totalt forventet læringsutbytte definert i kunnskap (skal kunne presenteres), ferdigheter (skal kunne demonstreres) og generell kompetanse (evnen til å bruke det man har lært i aktuelle kontekster). På syklusnivå er læringsutbyttene generelle og overordnede, da de skal passe for alle utdanningene på dette nivået, uavhengig av fagområde (6).
Videre styres fysioterapeututdanningen av en rammeplan. Rammeplanen for fysioterapeututdanningen (8) skal sikre et nasjonalt likeverdig nivå for utdanningen, samt sette mål for hva utdanningen skal kvalifisere til. Rammeplanen inneholder en rekke føringer på formål, mål, innhold, organisering, vurderingsmetoder og arbeidsformer. Rammeplanen består av to deler; en felles innholdsdel og en utdanningsspesifikk innholdsdel. Felles innholdsdel legger til grunn at fysioterapeut-, ergoterapeut-, sosionom-, sykepleier- og vernepleierutdanningen m.fl. skal ha 30 studiepoeng felles - det vil si at denne delen av rammeplanen angir innhold i form av hovedemner og delemner som skal dekkes i praksis, ferdighetstrening eller teoriundervisningen ved disse studiene. Felles innhold skal skape en felles faglig plattform og sørge for et felles verdigrunnlag blant helse- og sosialutdannet personell (2). Den utdanningsspesifikke delen av rammeplanen presenterer utdanningens formål og mål, videre skisserer den en rekke føringer for utdanningens innhold, organisering og vurderingsformer.
Med bakgrunn i rammeplanen utarbeider alle aktuelle utdanningsinstitusjoner en egen fagplan for sitt fysioterapistudium. Alt som angår faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger, ut fra de føringer som er gitt i rammeplanen, konkretiseres i fagplanen. Fagplaner spesifiserer også studiestedets forventede læringsutbytte - de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser en student forventes å inneha ved fullført studium. Fagplanen gir videre en oversikt over stu
