NITRISTE ANSIKTER
-Jeg kommer aldri til å glemme alle de nitriste og grå ansiktene til de ansatte bak skranken som så både pengene og arbeidsplassen forsvinne mellom fingrene, forteller Eva Bjøreng. Hun var sentral tillitsvalgt i daværende Kreditkassen under bankkrisen.
Fortsatt er det tøft for henne å snakke om de dramatiske dagene i september 1991, da Kreditkassen ble erklært teknisk konkurs og ble overtatt av Statens Banksikringsfond. Aksjonærene ble nullet i flere banker. Hundrevis av ansatte mistet jobben, ikke bare i Kreditkassen. Totalt forsvant 10 000 arbeidsplasser under bankkrisen.
Elendigheten startet i 1987, samme år som artikkelforfatteren ble ansatt som journalist i Kreditkassens informasjonsavdeling. Det var første gang i historien Kassa gikk med røde tall. Bankenes utlån eksploderte etter Willoch-regjeringens frislipp av de strenge kredittreguleringene midt på 1980-tallet. Da ble det lånt ut penger i bøtter og spann til folk som aldri burde fått lånt en eneste krone. Så kom tapene. Problemet tårnet seg opp i mange banker. Et globalt børskrakk kombinert med høykonjunktur og fallende eiendomspriser gjorde ikke situasjonen enklere. Som nyansatt journalist i Kreditkassen fikk jeg oppleve dramaet på nært hold.
1350 BLE OPPSAGT
Høye utlån og store tap førte til at bankene måtte kutte kostnadene radikalt. I de dramatiske ukene som fulgte ble 1 350 bankansatte sagt opp i de tre kriserammede storbankene, Den norske Creditbank, Kreditkassen og Fokus Bank.
Det toppet seg høsten 1991. Da var bankkrisen var et faktum. Myndighetene fikk det travelt med å redde bankvesenet fra en total kollaps. Siden bankkrisen ble mer omfattende enn først antatt, så ble det nødvendig å opprette Statens Bankinvesteringsfond for å kunne støtte bankene etter hvert som flere banker tapte egenkapitalen og var teknisk konkurs.
I Kreditkassen gjorde det et sterkt inntrykk på meg som journalist å se mannlige ledere gråte åpenlyst da konkursen var et faktum. Ledelsen og styret
