Umiddelbart høres dette ut som et ypperlig tiltak. Som lærer er det ingen andre mål som ligger høyere på min verdiskala enn å bidra til at studentene lærer å:
resonere kritisk,
formulere faglig solide og kreative hypoteser,
diskutere dem på grunnlag av solide fagkunnskaper,
og at de utvikler etisk høyverdige mellommenneskelige innsikter og leveregler i prosessen.
Samtidig forleder IKT-logikkens fragmentering studentene til å tro at løsrevne fakta er det samme som kunnskap, og der er foruroligende tegn på at de oppfatter googling som en vitenskapelig metode. Bjarne Vandeskog Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet
Hvis en «eining for utvikling av undervisning og læring» blir en ressurs for disse formålene gir jeg min uforbeholdne støtte.
Dessverre frykter jeg at så ikke vil skje. Allerede i omtalen av enheten er det ikke slike mål og utfordringer som står høyest. Nei, der er det kun ett substansielt tema som løftes fram: IKT.
Det er all grunn til å tro at navnet på denne enhetens egentlig skulle vært «Eining for gjennomføring av IKT i undervisningen». «New-speak» og «New Public Management» går, som kjent, hånd i hånd.
Det har slått meg at diskusjonen om IKT som verktøy i undervisningen alltid følger samme lest. En liten håndfull «håpefulle ideologer» presser på mens «data-realistene» holder tilbake så godt de klarer. Ideologene snakker til realistene, men ikke med dem. Der er ingen dialog. Ideologene har uansett ledelsen på sin side og kjører en ensidig kampanje for å overtale oss andre om å bruke IKT i større grad og på nye og innovative måter.
Ideologene kommer ikke med velfundert kritikk av sitt prosjekt, og viser ikke at de ser noen av de alvorlige ulempene som IKT i utdanningen kan føre til. Realistene oppfatter dermed ideologene enten som uvillige eller ute av stand til å tenke kritisk om temaet. Realistene slutter å bruke krefter på
