Psykisk helse
25.06.2019
- Han har fortsatt diagnosen schizofreni, men nå har han det bedre. For eksempel snakker han igjen, forteller moren til «Marius» (18). Etter to år er det slutt på tvungen medisinering med antipsykotiske legemidler.
Attenåringen kommer smilende opp bakken til parkeringsplassen på behandlingssenteret hvor han bor, en litt hustrig vårdag i mai. «Marius» har vært her siden september i fjor og nå har han akkurat trappet ned alle antipsykotiske legemidler. Han klemmer moren sin som kommer på besøk.
Nesten to år i strekk har «Marius» vært tvangsmedisinert med antipsykotiske legemidler, uten at det har gitt bedring av schizofrenien som han er diagnostisert med. Etter fem måneders nedtrapping er han nå helt uten legemidlene.
Å få avsluttet tvangsbehandlingen med legemidlene har vært en lang kamp for foreldrene.
- Frem til han var 14 år, var «Marius» en vanlig sosial gutt, spilte fotball og gikk på ski. Han var kanskje veldig følsom, han var redd om natten og hadde en livlig fantasi, forteller moren, vi kaller henne «Anne».
Av hensyn til attenåringen har vi gitt ham og moren fiktive navn i denne reportasjen. Foreldrene, som nå er skilt, vil gjerne stå fram, men «Marius» er ikke frisk nok til å ta stilling til det ennå.
Trengte hjelp
- Da han var 13 år, så vi at han forandret seg. Han var generelt lei og uinteressert i å være med vennene sine, forteller faren, «Alex».
- Han trengte hjelp og vi prøvde å kontakte hjelpeapparatet. Vi var midt oppe i en skilsmisse og «Marius» fikk bo på en institusjon for unge med ulike utfordringer. Der fikk han ikke god nok oppfølging, sier «Alex».
- «Marius» hadde en del utfordringer da vi kontaktet BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forteller «Anne».
14 år gammel ble han akuttinnlagt på BUPA, som er på Sogn i Oslo. BUP vest, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, kalte inn til møte, og hadde barnevernet med. Utenfor satt «Marius» alene og ventet.
- Vi fikk to alternativer, enten akuttinnleggelse eller behandling med Risperdal. Ellers ville barnevernet ta fra oss omsorgen, forteller «Anne».
Risperdal er et antipsykotisk legemiddel, som gis til personer med schizofreni eller bipolar lidelse, og noen ganger personer med alzheimer.
- Han gikk på Risperdal hele den sommeren og ble helt ugjenkjennelig, sier «Anne».
Vanlige bivirkninger av dette legemidlet er blant annet søvnproblemer, svekkede bevegelser, stive eller stramme muskler, langsom subbende gange, skjelving, sikling, tap av ansiktsmimikk og hodepine.
Innlagt igjen
«Marius» fikk ingen annen oppfølging den sommeren. Høsten var han uten medisiner, bodde hjemme og var noe utagerende. Da han var 15 år, dro han på tur med moren til USA. Etter den turen
Gå til medietNesten to år i strekk har «Marius» vært tvangsmedisinert med antipsykotiske legemidler, uten at det har gitt bedring av schizofrenien som han er diagnostisert med. Etter fem måneders nedtrapping er han nå helt uten legemidlene.
Å få avsluttet tvangsbehandlingen med legemidlene har vært en lang kamp for foreldrene.
- Frem til han var 14 år, var «Marius» en vanlig sosial gutt, spilte fotball og gikk på ski. Han var kanskje veldig følsom, han var redd om natten og hadde en livlig fantasi, forteller moren, vi kaller henne «Anne».
Av hensyn til attenåringen har vi gitt ham og moren fiktive navn i denne reportasjen. Foreldrene, som nå er skilt, vil gjerne stå fram, men «Marius» er ikke frisk nok til å ta stilling til det ennå.
Trengte hjelp
- Da han var 13 år, så vi at han forandret seg. Han var generelt lei og uinteressert i å være med vennene sine, forteller faren, «Alex».
- Han trengte hjelp og vi prøvde å kontakte hjelpeapparatet. Vi var midt oppe i en skilsmisse og «Marius» fikk bo på en institusjon for unge med ulike utfordringer. Der fikk han ikke god nok oppfølging, sier «Alex».
- «Marius» hadde en del utfordringer da vi kontaktet BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forteller «Anne».
14 år gammel ble han akuttinnlagt på BUPA, som er på Sogn i Oslo. BUP vest, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, kalte inn til møte, og hadde barnevernet med. Utenfor satt «Marius» alene og ventet.
- Vi fikk to alternativer, enten akuttinnleggelse eller behandling med Risperdal. Ellers ville barnevernet ta fra oss omsorgen, forteller «Anne».
Risperdal er et antipsykotisk legemiddel, som gis til personer med schizofreni eller bipolar lidelse, og noen ganger personer med alzheimer.
- Han gikk på Risperdal hele den sommeren og ble helt ugjenkjennelig, sier «Anne».
Vanlige bivirkninger av dette legemidlet er blant annet søvnproblemer, svekkede bevegelser, stive eller stramme muskler, langsom subbende gange, skjelving, sikling, tap av ansiktsmimikk og hodepine.
Innlagt igjen
«Marius» fikk ingen annen oppfølging den sommeren. Høsten var han uten medisiner, bodde hjemme og var noe utagerende. Da han var 15 år, dro han på tur med moren til USA. Etter den turen
