Magma
09.08.2023
SAMMENDRAG I denne artikkelen1 stilles kritiske spørsmål til ulike sider ved økonomisk vekst. I Norge har veksten de siste 20 - 30 årene vært mye knyttet til utviklingen av en oljesektor. Veien til økonomisk vekst har også gått gjennom bruk av natur og naturgoder. Er dette blitt gjort i samsvar med samfunnsøkonomiske kriterier?
... Videre, er fortsatt økonomisk vekst forenlig med bærekraft og klimamålene? Er det noen sammenheng mellom den mer skjeve inntektsfordeling og den økonomiske veksten? Disse spørsmålene kan ikke analyseres isolert. Utover i artikkelen kommer kompleksiteten og samspillet fram. I siste kapittel vil fordelene og ulempene med økonomisk vekst bli sett sammenheng og gi svar på om fortsatt økonomisk vekst er ønskelig, eller om kursen framover må legges om. Økonomisk vekst
Fra det politiske ordskifte kan en få inntrykk av at økonomisk vekst er en nødvendighet - nærmest et viktig mål for å skape en framtid. Etter mitt syn er det bedre å betrakte økonomisk vekst som et virkemiddel for å realisere ulike politiske mål, slik som høyt privat forbruk, stort kollektivt forbruk, jevn inntektsfordeling, m.m. Når det gjelder privat- og fellesforbruket har den økonomiske veksten, som har pågått kontinuerlig siden annen verdenskrig, bragt forbruket opp på et nivå i dag som en tidligere bare kunne ha drømt om. Mens en familie i 1945 brukte nærmere halvparten av sine inntekter til mat, er matandelen i dag under 8-9 prosent. Det er i vår del av verden for lengst slutt på den knugende sult og fattigdom våre forfedre opplevde. Når vi i dag snakker om fattigdom, snakker vi om relativ fattigdom (som selvfølgelig også kan svi).
Slik er ikke situasjonen alle steder på kloden, hvor den absolutte nød og fattigdom fortsatt eksisterer i alt for stor grad. Denne skjevfordelte verden representerer en utfordring for oss.
Forhold som gir økonomisk vekst
Blant annet ved å investere i maskiner, transportmidler og bygninger kan vi få økonomisk vekst. Da blir det mer kapital bak hver arbeider, og en kan forvente høyere arbeids-produktivitet og større produksjon.
Produksjon av investeringsvarer bruker ressurser som alternativt kunne blitt brukt til produksjon av forbruksvarer. For å få plass til de ønskede investeringer, vil noe forbruksvareproduksjon kunne bli trengt til side, og forbruket må i tilfelle bli utsatt. Den menneskelige natur er å ønske seg godene nå og det vil gi et tap at noe forbruk må utsettes. Skal et investeringsprosjekt være lønnsomt må dette tapet kompenseres. Det kan skje ved at investeringene fører til at det blir et tillegg til neste års forbruk. Hvis et forbruk i dag på x-kroner må stige til 1,03 x-kroner neste år for at velferden skal være den samme på disse to tidspunkter, vil den den subjektive forbruksutålmodigheten hos befolkningen være 3 prosent per år. Skal et investeringsprosjekt være lønnsomt, må nåverdien av prosjektet være positiv ved en rente på 3 prosent.
Den samfunnsøkonomiske lønnsomhet blir beregnet ved hjelp av den såkalte kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten tar utgangspunkt i den rene tidspreferansen til en representativ konsument, som så justeres på grunnlag av endringen i grensenytten ved et endret konsum, og en indikator for hvordan konsumet vil utvikle seg. Endelig tar kalkulasjonsrenter høyde for at forbruket eventuelt må deles med flere personer ( Johansen, 1973) I Norge har finansdepartementet bestemt at for et investeringsprosjekt med varighet på opptil 40 år skal kalkulasjonsrenten være 4 prosent2.
Ny teknologi
Den økonomiske fremgangen i Norge og andre steder i vår verden er bl.a. knyttet til ny teknologi og forbedring i produksjonsprosessene. Dette siste handler mye om utdanning og målrettet forskning for å utvikle teknologi som kan øke produktivitet. Men også ny organisering av produksjonen har hatt betydning for utviklingen av produktiviteten.
Rike mennesker har økte muligheter til å sette til side midler for å investere. Når enkeltpersoner og samfunn blir rikere, øker derfor mulighetene til å investere. Men uten teknologi/innovasjon vil veksten etter en stund avta og antagelig stoppe opp.
Urbanisering og globalisering
Mer konkret har den økonomiske utviklingen tatt form av urbanisering, sentralisering, megastore byer (i de store land), fraflytting fra landsbygda, en global økonomi med markedsstyrte priser, produksjonsspesialisering og mye handel. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) binder det hele sammen.
Norsk vekst og klimaet
En viktig årsak til vekst i Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) de siste tiårene er utviklingen av oljesektoren. For å finne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er det ikke nok at nåverdien av oljeprosjektene er positiv. Dette skyldes at når oljen senere blir brent, oppstår det negative klimaeffekter.
Det er de landene som importerer olje/gass og brenner den som er ansvarlige for de negative klimakonsekvensene. CO2-avgiften og klimapolitikken i de landene som brenner norsk olje og gass, har ikke vært forenlig med det internasjonale målet om en temperaturøkning på kloden på maks 1,5 grader C over førindustrielt nivå. På denne bakgrunn er det krevd at Norge må redusere sin olje- og gassproduksjon. På den annen side har norsk olje lavere karbonutslipp enn kull. Hvis derfor norsk olje kan fortrenge kullproduksjon og olje med høyere karbon-utslipp, kan det gi en klimagevinst.
En rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at kutt i norsk oljeproduksjon vil redusere de samlede utslippene (Fæhn, Hagem, Rosendahl, 2013). Det heter i sammendraget: «Våre beregninger antyder at for hver prosent nedgang i norsk oljeproduksjon, faller globale CO2-utslipp med ca. en million tonn». Eller som rapporten uttrykker på et annet måte et annet sted: «Vi har presentert en studie som viser at om lag halvparten av norske oljeproduksjons kutt vil bli motsvart av økt oljeproduksjon i andre land. Den andre halvparten vil bli motsvart av et lavere oljeforbruk, som i noen grad vil bli motsvart av økt kull- og gassbruk».
Etter at Russland angrep Ukraina
Da Russland angrep Ukrai
Gå til medietFra det politiske ordskifte kan en få inntrykk av at økonomisk vekst er en nødvendighet - nærmest et viktig mål for å skape en framtid. Etter mitt syn er det bedre å betrakte økonomisk vekst som et virkemiddel for å realisere ulike politiske mål, slik som høyt privat forbruk, stort kollektivt forbruk, jevn inntektsfordeling, m.m. Når det gjelder privat- og fellesforbruket har den økonomiske veksten, som har pågått kontinuerlig siden annen verdenskrig, bragt forbruket opp på et nivå i dag som en tidligere bare kunne ha drømt om. Mens en familie i 1945 brukte nærmere halvparten av sine inntekter til mat, er matandelen i dag under 8-9 prosent. Det er i vår del av verden for lengst slutt på den knugende sult og fattigdom våre forfedre opplevde. Når vi i dag snakker om fattigdom, snakker vi om relativ fattigdom (som selvfølgelig også kan svi).
Slik er ikke situasjonen alle steder på kloden, hvor den absolutte nød og fattigdom fortsatt eksisterer i alt for stor grad. Denne skjevfordelte verden representerer en utfordring for oss.
Forhold som gir økonomisk vekst
Blant annet ved å investere i maskiner, transportmidler og bygninger kan vi få økonomisk vekst. Da blir det mer kapital bak hver arbeider, og en kan forvente høyere arbeids-produktivitet og større produksjon.
Produksjon av investeringsvarer bruker ressurser som alternativt kunne blitt brukt til produksjon av forbruksvarer. For å få plass til de ønskede investeringer, vil noe forbruksvareproduksjon kunne bli trengt til side, og forbruket må i tilfelle bli utsatt. Den menneskelige natur er å ønske seg godene nå og det vil gi et tap at noe forbruk må utsettes. Skal et investeringsprosjekt være lønnsomt må dette tapet kompenseres. Det kan skje ved at investeringene fører til at det blir et tillegg til neste års forbruk. Hvis et forbruk i dag på x-kroner må stige til 1,03 x-kroner neste år for at velferden skal være den samme på disse to tidspunkter, vil den den subjektive forbruksutålmodigheten hos befolkningen være 3 prosent per år. Skal et investeringsprosjekt være lønnsomt, må nåverdien av prosjektet være positiv ved en rente på 3 prosent.
Den samfunnsøkonomiske lønnsomhet blir beregnet ved hjelp av den såkalte kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten tar utgangspunkt i den rene tidspreferansen til en representativ konsument, som så justeres på grunnlag av endringen i grensenytten ved et endret konsum, og en indikator for hvordan konsumet vil utvikle seg. Endelig tar kalkulasjonsrenter høyde for at forbruket eventuelt må deles med flere personer ( Johansen, 1973) I Norge har finansdepartementet bestemt at for et investeringsprosjekt med varighet på opptil 40 år skal kalkulasjonsrenten være 4 prosent2.
Ny teknologi
Den økonomiske fremgangen i Norge og andre steder i vår verden er bl.a. knyttet til ny teknologi og forbedring i produksjonsprosessene. Dette siste handler mye om utdanning og målrettet forskning for å utvikle teknologi som kan øke produktivitet. Men også ny organisering av produksjonen har hatt betydning for utviklingen av produktiviteten.
Rike mennesker har økte muligheter til å sette til side midler for å investere. Når enkeltpersoner og samfunn blir rikere, øker derfor mulighetene til å investere. Men uten teknologi/innovasjon vil veksten etter en stund avta og antagelig stoppe opp.
Urbanisering og globalisering
Mer konkret har den økonomiske utviklingen tatt form av urbanisering, sentralisering, megastore byer (i de store land), fraflytting fra landsbygda, en global økonomi med markedsstyrte priser, produksjonsspesialisering og mye handel. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) binder det hele sammen.
Norsk vekst og klimaet
En viktig årsak til vekst i Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) de siste tiårene er utviklingen av oljesektoren. For å finne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er det ikke nok at nåverdien av oljeprosjektene er positiv. Dette skyldes at når oljen senere blir brent, oppstår det negative klimaeffekter.
Det er de landene som importerer olje/gass og brenner den som er ansvarlige for de negative klimakonsekvensene. CO2-avgiften og klimapolitikken i de landene som brenner norsk olje og gass, har ikke vært forenlig med det internasjonale målet om en temperaturøkning på kloden på maks 1,5 grader C over førindustrielt nivå. På denne bakgrunn er det krevd at Norge må redusere sin olje- og gassproduksjon. På den annen side har norsk olje lavere karbonutslipp enn kull. Hvis derfor norsk olje kan fortrenge kullproduksjon og olje med høyere karbon-utslipp, kan det gi en klimagevinst.
En rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at kutt i norsk oljeproduksjon vil redusere de samlede utslippene (Fæhn, Hagem, Rosendahl, 2013). Det heter i sammendraget: «Våre beregninger antyder at for hver prosent nedgang i norsk oljeproduksjon, faller globale CO2-utslipp med ca. en million tonn». Eller som rapporten uttrykker på et annet måte et annet sted: «Vi har presentert en studie som viser at om lag halvparten av norske oljeproduksjons kutt vil bli motsvart av økt oljeproduksjon i andre land. Den andre halvparten vil bli motsvart av et lavere oljeforbruk, som i noen grad vil bli motsvart av økt kull- og gassbruk».
Etter at Russland angrep Ukraina
Da Russland angrep Ukrai
