Den etiske nemnda for patentsaker, Patentnemnda, var et av flere tiltak som ble vedtatt ved lov i 2004, da Norge gjennomførte EUs patentdirektiv, også kjent som bioteknologidirektivet. Direktivet var omstridt og debatten om «patent på liv» raste, og Krfs Kjell Magne Bondevik var statsminister.
Norge endte med å godta at det kan tas patent på liv. Ikke på naturlig forekommende menneskelige gener, men gener som på et vis er modifisert. Men vi skulle være ekstra restriktive og passe på etikken i det hele. Som det heter i den norske patentlovens «etikkparagraf», 1b: «Patent meddeles ikke hvis kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot offentlig orden eller moral.»
Manus-forfatterne i Hollywood er mye bedre til å sette etiske problemer på agendaen enn både forskere og politikere. Anders Braarud Hanssen Stipendiat, OsloMet
Patentnemnda fikk internasjonal oppmerksomhet, det var noe nytt og kanskje viktig.
Så døde den, og har til gode å gjenoppstå.
Har livets rett
- Patentnemnda har i aller høyeste grad livets rett, mener Anders Braarud Hanssen.
Han leverer snart sin doktorgradsavhandling om vilkårene for samfunnsmessige og etiske problemstillinger i europeisk patentlov og praksis. Det europeiske patentsystemet omfatter altså også Norge, etter at vi gjennomførte EUs patentdirektiv i 2004 og er med i Det Europeiske Patentverket (EPO) siden 2008.
Filosofen og patentetikkforskeren kjenner ikke til at det eksisterer lignende tiltak i andre land.
- Patentnemnda er unik på verdensbasis. Men det burde egentlig være et naturlig virkemiddel å bruke når det er tvil om samfunnsmessige og etiske spørsmål i forhold til patenter. Særlig innenfor nye teknologier, mener Braarud Hanssen.
Norge kan gå foran
Han håper Norge kan gå foran som et godt eksempel og skape et mer bærekraftig system for patenter og kommersialisering av forskning. Det innebærer blant annet å beholde nemnda, og gi den et fungerende mandat.
- Nemnda kunne blant annet synliggjøre for offentligheten sentrale prinsipielle etiske spørsmål som representerer et demokratisk problem. Et innblikk i hvordan forskningsfronten innen bioteknologi utvikler seg, vil ofte vise åpenbare samfunnsmessige og etiske utfordringer. Det ville være rart hvis ikke dette også kom frem i patentene det søkes om.
«Et departementalt mysterium»
Nemnda selv har ment at utformingen av mandatet er årsaken til den raske døden.
- I loven står det at når Patentstyret mener det er etiske problemer, så kan de kontakte patentnemnda. Etter min mening er bakgrunnen for lovverket diffust. Lovverket er dessuten ikke godt nok til å sette rammer for arbeidet, for hva nemnda egentlig skulle gjøre, sier Dag E. Helland.
Helland, som da var professor i bioteknologi ved Universitetet i Bergen, ledet den siste patentnemnda som ble oppnevnt i 2008. Et «departementalt mysterium», kaller han situasjonen. Helland er for eksempel ikke sikker på om han noen gang ble avsatt som leder.
Professor Dag Helland ledet den siste patentnemnda som ble oppnevnt i 2008, men er ikke sikker på om han noen gang ble avsatt. Foto: Trond Isaksen/FEK
Under sin tid forsøkte Helland å få en avklaring rundt nemndas rolle. Men møter med politikere, byråkrater og Patentstyret førte ingen vei.
Uten portefølje?
I 2008 skrev nemnda rapporten Patentnemnd uten portefølje? En analyse av etiske utfordringer ved patentering. En stor del av problemet med mandatet er ifølge nemnda at det er opp til Patentstyret å be nemnda om å vurdere saker. For patentsystemet er ikke særlig opptatt av etikk, ifølge rapporten. Patentsystemet mener det fint håndterer problemstillingene som måtte oppstå på egenhånd. Dette e
