Magma
11.10.2023
Åpenhetsloven krever at norske virksomheter gjennomfører aktsomhetsvurderinger. For at formålet med aktsomhetsvurderingene skal oppnås, må de ha tydelig forankring i styret og toppledelsen. Slik forankring vil også redusere risikoen for styremedlemmers personlige ansvar. Artikkelen bygger på et innlegg i Rett24.1. Åpenhetslovens krav
Åpenhetsloven § 4 krever at store selskaper skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å redusere risiko for at virksomheten påvirker grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold negativt. Aktsomhetsvurderinger er en prosess som tar sikte på å kartlegge, forebygge, gjøre rede for og følge opp hvordan en virksomhet håndterer faktiske og potensielt negative konsekvenser av sin virksomhet. Metoden består av seks trinn, som skal inngå i en vedvarende prosess:
Metoden kalles på engelsk for human rights due diligence. Til forskjell fra alminnelig selskapsgjennomgang (due diligence) er det ikke risikoen for virksomheten selv, men risikoen for skade på andre som er i sentrum for aktsomhetsvurderingene etter åpenhetsloven. Dette kan være både arbeidere i egen virksomhet og i leverandørkjeden, eller lokalsamfunn som påvirkes av virksomhetens aktiviteter. Hvilke krav som stilles til virksomhetene, avgjøres på bakgrunn av grunnprinsippene forholdsmessighet og risikobasert tilnærming. Det betyr at virksomhetene selv må gjøre en konkret vurdering av sine egne risikoer og prioritere områder hvor risikoen for negativ påvirkning er størst. Aktsomhetsvurderinger krever dermed grundig kjennskap til virksomhetens forretningsområder og leverandører. Hvordan denne prosessen gjennomføres, er opp til den enkelte virksomhet selv, så lenge lovens krav er oppfylt. Et viktig poeng er imidlertid at loven er ment å skulle bidra til reell forbedring av forholdene for sårbare mennesker og samfunn. Fokuset skal derfor ikke være på regeletterlevelse (compliance) og økt papirarbeid, men reelle risikovurderinger. Åpenhetsloven bør for eksempel ikke bidra til fravalg av mindre leverandører som kan slite med å oppfylle omfattende rapporteringskrav, dersom de ellers vil være et godt valg.
I tillegg til krav om aktsomhetsvurderinger inneholder åpenhetsloven informasjonskrav og plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderingene. Informasjonskravet innebærer at virksomheten har plikt til å gi enhver informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielt negative k
Gå til medietÅpenhetsloven § 4 krever at store selskaper skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å redusere risiko for at virksomheten påvirker grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold negativt. Aktsomhetsvurderinger er en prosess som tar sikte på å kartlegge, forebygge, gjøre rede for og følge opp hvordan en virksomhet håndterer faktiske og potensielt negative konsekvenser av sin virksomhet. Metoden består av seks trinn, som skal inngå i en vedvarende prosess:
Metoden kalles på engelsk for human rights due diligence. Til forskjell fra alminnelig selskapsgjennomgang (due diligence) er det ikke risikoen for virksomheten selv, men risikoen for skade på andre som er i sentrum for aktsomhetsvurderingene etter åpenhetsloven. Dette kan være både arbeidere i egen virksomhet og i leverandørkjeden, eller lokalsamfunn som påvirkes av virksomhetens aktiviteter. Hvilke krav som stilles til virksomhetene, avgjøres på bakgrunn av grunnprinsippene forholdsmessighet og risikobasert tilnærming. Det betyr at virksomhetene selv må gjøre en konkret vurdering av sine egne risikoer og prioritere områder hvor risikoen for negativ påvirkning er størst. Aktsomhetsvurderinger krever dermed grundig kjennskap til virksomhetens forretningsområder og leverandører. Hvordan denne prosessen gjennomføres, er opp til den enkelte virksomhet selv, så lenge lovens krav er oppfylt. Et viktig poeng er imidlertid at loven er ment å skulle bidra til reell forbedring av forholdene for sårbare mennesker og samfunn. Fokuset skal derfor ikke være på regeletterlevelse (compliance) og økt papirarbeid, men reelle risikovurderinger. Åpenhetsloven bør for eksempel ikke bidra til fravalg av mindre leverandører som kan slite med å oppfylle omfattende rapporteringskrav, dersom de ellers vil være et godt valg.
I tillegg til krav om aktsomhetsvurderinger inneholder åpenhetsloven informasjonskrav og plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderingene. Informasjonskravet innebærer at virksomheten har plikt til å gi enhver informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielt negative k
