Å finne frem bestilt materiell fra magasin varierte i vanskelighetsgrad fra kjempelett til klin umulig. Samlingen er så vanvittig mangfoldig, og vi fikk inn bestillinger på alt fra snuskete westernlitteratur til langt mer seriøse, men tidvis rimelig obskure fagrapporter. Å finne frem de nyeste bøkene var grei skuring - raskt inn og raskt ut -, mens bestillinger på gamle vitenskapelige tidsskrift, eller gamle notepartitur eller materiale fra den store lokalhistoriske samlingen kunne være langt vanskeligere.
Flere ganger ble jeg gående frem og tilbake for å lete. Noen ganger måtte jeg melde pass. Jeg hadde ikke jobbet der lenge nok. Jeg kjente ikke samlingene godt nok, kjente ikke alle unntakene i oppstillingsrekkefølgen som av historiske - men nå uvisse - årsaker fantes, og jeg hadde ikke lært godt nok å tolke hvordan materialet ville se ut ved å se på oppstillingssignaturen.
Selv om bibliotekkatalogen er digitalisert, skjedde det ikke sjeldent at vi fikk forespørsler om materiale hvor søk i Oria ga så tvetydige svar at det var vanskelig å si om
