I 2011 gjorde Eidskog kommune i Hedmark en stor kartlegging av ufrivillig deltid, og som var en del av Fafo-programmet Ufrivillig deltid. 70 svarte på undersøkelsen i Eidskog. 18 oppga at de jobbet frivillig deltid, 51 oppga at de jobbet ufrivillig deltid og ønsket seg opp i stilling. - Ufrivillig deltid i helsesektoren er et stort problem. Hos oss var det ikke mye, men det som var var stort. 20-40 prosent av de ansatte hadde veldig lave stillingsandeler og det kan ingen leve av. Blant annet var det tidligere et politisk vedtak på at du måtte ha minst 40 prosents stilling for å bli meldt inn KLPs pensjonsordning, sier Anne Mari Furuseth (38), tidligere turnuskoordinator og nå leder for boligtjenesten i Eidskog kommune.
Axel West Pedersens 5 råd om pensjon Ønske om endring kommer nedenfra I Finland er det ifølge Furuseth kun 100 prosents stillinger i pleie- og omsorgssektoren fordi det jobbes hver annen helg. I Norge har alt endret seg etter at det ble jobbing hver tredje helg. - Det er lett å forstå at jobbing hver tredje helg er et godt prinsipp, men det fungerer ikke. Små stillinger og ekstravakter passer ikke for så veldig mange, sier hun. Eidskog ville gjøre noe med dette, satset tungt og inviterte verneombud, tillitsvalgte og ledere på tre-dagers turnuskurs med Svein Arne Thrana, omtalt som turnusguru. - Kvinner er for snille og tar på seg for mye - Ingen jobber deltid for å slippe helgearbeid, men kvinner er for snille og tar på seg alt det husarbeid består av, mens mennene jobber. Etter at ungene er blitt store, er det mange som ikke orker full stilling fordi de aldri har hatt det og fordi de begynner å bli slitne, sier Furuseth, som mener det tar mange år å endre til en heltidskultur. I Eidskog kommune, som ligger inntil grensen mot Sverige, er tilbud om 100 prosents stillinger til høgskoleutdannede et rekrutteringstiltak. - Til nå har det kommet mange svensker, men interessen avtar. Heldigvis har ansatte som har gått av med 30 prosent AFP, hjulpet oss gjennom å jobbe helger, sier hun. - Langvakter i helgene er bedre for alle På et tidspunkt hadde Eidskog kommune mange vikarer som hadde jobbet i mer enn 4 år og måtte få fast jobb. - Da innførte vi en vanlig turnus med såkalte hinkevakter, noe som innebærer å jobbe fire helger i løpet av en turnus som er satt opp for 10 uker. Noen avdelinger på Eidskog helsetun har denne turnusen, mens andre har turnus med jobb hver fjerde helg og langvakter i helgene. Hjemmesykepleien følger den siste turnusen. De ansatte har skapt turnusen selv, og de må ta fri to dager før og to dager etter en arbeidshelg, sier Anne Mari Furuseth. Langvaktene varer i 12 timer, som regel fra klokka 8 om morgenen til klokka 20 om kvelden, men det fins variasjoner. Nattevaktene jobber 10,5 timers vakter og begynner så tidlig at de deltar i kveldsstellet og kan bli kjent med pasientene. - Mange synes det er lettere å observere pasientene når de ser dem hele dagen. Pasientene kan dessuten stå opp når de vil og spise frokost når de vil. Vi har sett på døgnrytmeplanen og funnet ut når ting må skje. Pårørende treffer dessuten ansatte på jobb som har vært der hele helgen, sier hun. Øker kompetansen for å redusere deltid I Fafos rapport Større stillinger og bedre bedrift som kom i fjor, står det at ledere av kommunale pleie- og omsorgstjenester oppgir kompetanseutvikling som viktigste tiltaket for å redusere omfanget av små stillinger. - Her i Eidskog satses det mye på å øke kompetansen hos ansatte. Ufaglærte får utdanne seg til helsefagarbeidere. Mange får videreutdanning, og mange er villige til å ta mer utdanning også. Dette er en liten kommune med rundt 6.000 innbyggere og vi må se kompetanse på tvers når det nå lages ny kompetanseplan. Høgskoleutdannede er for eksempel mye mer villige til å jobbe på flere steder for å få det til å gå opp. Vi begynte med å tilby de høgskoleutdannete kompetanseutvikling, og så har det smittet over på de andre, sier Anne Mari Furuseth.
