Fagpressenytt

- Det var mye som ble vanskelig, jeg følte meg fryktelig svak. Uten hjelp, kan det nok hende at det hadde utviklet seg til en mer alvorlig depresjon, sier Miriam Rindal Opsal (38). Hun sitter på kjøkkenet i Åpen barnehage ved Østensjø helsestasjon i Oslo sammen med Martine Nuth-Ruud (33). Babyene deres veksler litt på å sove og die. I rommet ved siden av sitter resten av gjengen i Bluesmothers og deler erfaringer - en lavterskel samtalegruppe for kvinner som opplever psykiske vansker etter svangerskap og fødsel. Martine og Miriam vil gjerne fortelle om hvordan det er å bli nedstemt, i en periode i livet da alle forventer lykke ved å få et barn.

Desperat trøtt

For Miriam er støtten på helsestasjonen tilstrekkelig. For Martine er det tyngre. Hun går til samtaler på distriktspsykiatrisk senter (DPS). Babyen ved brystet er hennes andre barn. Det første ble født rett før korona-pandemien stengte ned Norge. Men begge hadde forestillinger om hvordan det ville bli å bli mor, som ikke stemte med virkeligheten de møtte. - Det gikk bra med oss helt til Norge stengte ned. Datteren vår sov dårligere og dårligere. Jeg ble desperat trøtt - alt dreide seg om å sove. Samtidig ble det klaustrofobisk, med bare så og så mange kontakter vi kunne ha. Det var ingen støtte å finne noe sted. Jeg ringte samboeren ti ganger om dagen. Jeg meldte fra til helsestasjonen, som sa de skulle henvise meg vide