Fagpressenytt

I 2007 ble det arrangert en konkurranse om minnesmerker tilpasset gravfelt med små graver i Trondheim. På fem-seks ulike gravplasser ble det satt av areal hvor en rekke kunstnere skulle fremme forslag om egnede minnesmerker. Et interessant og vellykket tiltak.
Allerede da var begrepet «navnet minnelund» tatt i bruk i Trondheim, et begrep som kanskje ikke er helt dekkende for stedets funksjon. Stedet er som kjent først og fremst et gravfelt, men selvfølgelig også et minnested. Men ingen har siden kommet med bedre forslag. Derfor har navnet festet seg og blitt offisielt. Det er som kjent tatt inn i det regelverket som nå beskriver denne typen gravfelt. Jf. gravferdsforskriften § 15a.

I noen påfølgende år ble det også anlagt navnede minnelunder andre steder, blant annet i Oslo. De ble ved dispensasjon fra gravstørrelsen godkjent av bispedømmerådene.

Det var først ved endring av gravferdsforskriften i 2012 at det forelå et beskrivende regelverk for navnet minnelund.

Minnelundens egenart
Graven er ikke anonym. Den som velger grav i navnet minnelund har frasagt seg retten til eget gravminne og til å plante og stelle på graven. En må finne seg i at den enkelte grav ikke blir pyntet. Kanskje blir det ikke pyntet med blomster i det hele tatt på stedet.

Den som velger grav i navnet minnelund må være forberedt på å betale sin del av de kostnader et slikt anlegg medfører.

Minnelundens kvalitet
Når det anlegges navnet minnelund, er det ut fra to betraktninger: En ønsker å imøtekomme et stigende ønske eller behov i befolkningen for denne type graver og en ønsker å gjøre tilbudet attraktivt, slik at flest mulig velger denne gravformen. Navnet minnelund med urnegraver gir også arealbesparelser.
For at folk skal føle seg tiltrukket av et slikt gravfelt, er det nødvendig at det velges beste kvalitet, alt fra planlegging til gjennomføring. Det skal være funksjonelt og vakkert og det skal være bygget opp med materialer av beste kvalitet. Dertil må vedlikeholdet være på topp til stadighet. Etter hvert vil antagelig ikke noe sted på gravplassen bli så hyppig besøkt som nettopp dette stedet.

Minnelundens elementer
Ifølge forskriften § 15a skal en navnet minnelund bestå av et gravfelt og et tilliggende minnesmerke med navn og data på de gravlagte. Det er det hele.

Det kreves ikke at det settes av plass til sitteplass, blomsterplanting, plass til buketter, lys eller kranser.

Gravfelt
Etter bestemmelsene skal urnegraver i minnelund være minst 0,5 x 0,5 meter store. Kistegraver skal ha sin ordinære størrelse, 3,0 x 1,5 meter. Videre er det bestemt at anonym og navnet minnelund skal være atskilt. Andre krav stilles ikke. En står derfor fritt om gravfeltet skal dekkes av plen, av blomster, prydbusker, grus eller annet.

Minnesmerke
Som nevnt skal det være et minnesmerke med plass til navn og data i navnet minnelund.

Når det skal velges minnesmerke, er det kanskje nærliggende å ta utgangspunkt i gravminnets materiale og form. Det gir gjenkjennelighet. Men en mur eller en steinkant kan også være et minnesmerke. Det har vi flere eksempler på.
Uansett hva en måtte velge, det viktigste er at minnesmerket har god form, er solid og gir god bakgrunn for navn og data.

Det er dessuten ingen betingelse at det skal være ett minnesmerke. Det kan være flere.

Det er vanlig å bruke navneskilt av en eller annen type som festes til minnesmerket. Noe annet kan vanskelig tenkes, i og med at det skal være mulig å skifte dem ut. De bør også være av god kvalitet, lett lesbare og godt festet til underlaget.

Det er naturlig å tenke at det skal være like mange plasser til navneskilt på minnesmerket som det er graver i gravfeltet.