Bok og bibliotek
09.02.2017
Ifølge den reviderte Bibliotekloven skal folkebibliotekene fungere som arenaer for debatt og bidragsytere til en åpen og opplyst offentlig samtale. I en tid med fake news, utydelige avsendere og flyktige overskrifter burde sulten etter sakprosa være stor. Men er den egentlig det?
Ideen om sakprosaformidling i bibliotek er i alle fall svært aktuell, mener Johan Tønnesson, professor sakprosaforskning ved UiO. I et postfaktuelt samfunn, der debatter føres uten sannhetsforpliktelse, trengs sakprosaen mer enn noensinne.
- Jeg er opptatt av at god sakprosa styrker etterrettelighetsregimet, som er en forutsetning for demokratiet. Da jeg introduserte begrepet i 2012 hørtes det sikkert både strengt og pirkete ut. Men sett i lys av utviklingen i politisk debatt og media, for eksempel i USA, er nettopp etterrettelighet et brennpunkt for den offentlige samtalen, sier Tønnesson.
Men hva snakker vi om, når vi snakker om sakprosa? Johan Tønnesson definerer det som «direkte ytringer om virkeligheten» i Store norske leksikon. Dermed er sakprosa «særlig viktig for demokratiet», ikke bare fordi sakprosa kan og bør gi oss korrekt informasjon om våre rettigheter og plikter - men også fordi vi gjennom den litterære sakprosaen får innsikt i nye ideer, samfunnsspørsmål, historiske utviklingstrekk, politikk, religion og økonomi - for å nevne noe. Litterær sakprosa har en personlig avsender, i motsetning til den funksjonelle sakprosaen, som utgis av institusjoner I senere år har det vært en fornyelse innenfor den litterære sakprosaen, som kan være med på å gjøre den mer tilgjengelig. Johan Tønnesson nevner blant annet Trude Lorentzens Mysteriet mamma som et eksempel på at sakprosaen skaper særegne leseopplevelser, nettopp fordi utgangspunktet er virkeligheten og fremstillingen er ett
Gå til mediet- Jeg er opptatt av at god sakprosa styrker etterrettelighetsregimet, som er en forutsetning for demokratiet. Da jeg introduserte begrepet i 2012 hørtes det sikkert både strengt og pirkete ut. Men sett i lys av utviklingen i politisk debatt og media, for eksempel i USA, er nettopp etterrettelighet et brennpunkt for den offentlige samtalen, sier Tønnesson.
Men hva snakker vi om, når vi snakker om sakprosa? Johan Tønnesson definerer det som «direkte ytringer om virkeligheten» i Store norske leksikon. Dermed er sakprosa «særlig viktig for demokratiet», ikke bare fordi sakprosa kan og bør gi oss korrekt informasjon om våre rettigheter og plikter - men også fordi vi gjennom den litterære sakprosaen får innsikt i nye ideer, samfunnsspørsmål, historiske utviklingstrekk, politikk, religion og økonomi - for å nevne noe. Litterær sakprosa har en personlig avsender, i motsetning til den funksjonelle sakprosaen, som utgis av institusjoner I senere år har det vært en fornyelse innenfor den litterære sakprosaen, som kan være med på å gjøre den mer tilgjengelig. Johan Tønnesson nevner blant annet Trude Lorentzens Mysteriet mamma som et eksempel på at sakprosaen skaper særegne leseopplevelser, nettopp fordi utgangspunktet er virkeligheten og fremstillingen er ett
