Bok og bibliotek
27.05.2026
Vi tar inn flere tegn per dag, men har aldri lest mindre sammenhengende tekst. Skal vi snu utviklingen, må vi bygge lesekultur. Da trengs gode skolebibliotek.
Uten risikerer vi et mer lagdelt samfunn og et svakere demokrati, sier leseforsker Tove Stjern Frønes.
Leseforskning
Det finnes ikke hull i hverdagen lenger. Vi presser inn mange nye ting i livet på en skjerm i stedet for å ha roligere tempo der det er plass til lesing, sier leseforsker Tove Stjern Frønes. Aldri før har vi tatt inn så mange tegn per dag som nå. Samtidig har vi aldri lest så lite sammenhengende tekst i ro og refleksjon.
Det er akkurat som om vi som nasjon er i ferd med å glemme det litt, sier hun.
Samtidig peker hun på enkelte lyspunkt: Det er bred enighet om at situasjonen krever handling, regjeringen har startet arbeidet med en leselyststrategi for voksne, og det er satt ned en lesekommisjon. Tove Stjern Frønes er forsker ved Universitetet i Oslos Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og medforfatter til Lesekultur: hvordan styrke lesing i skolen, en bok mange skolebibliotekarer har stor glede av.
Leseferdighetene går ned
Resultatene går nedover blant både ti-, trettenog femtenåringer, sier Frønes. Denne utviklingen gjelder i store deler av Europa. PIRLS-studien (Progress in International Reading Literacy Study) gjennomføres hvert femte år i over seksti land. Undersøkelsen måler leseforståelse og leseglede blant tiåringer.
Tiåringene i 2021-undersøkelsen sier at de ikke er interessert i å lese, og de skårer lavest av alle land på leseglede. Dette er alvorlig, sier Frønes.
Spørsmålet er hvordan utviklingen kan snus. Hun siterer Cathrine Bergan fra Skolebibliotekarforeningen: «Der lesing blir gjort naturlig,
Gå til medietLeseforskning
Det finnes ikke hull i hverdagen lenger. Vi presser inn mange nye ting i livet på en skjerm i stedet for å ha roligere tempo der det er plass til lesing, sier leseforsker Tove Stjern Frønes. Aldri før har vi tatt inn så mange tegn per dag som nå. Samtidig har vi aldri lest så lite sammenhengende tekst i ro og refleksjon.
Det er akkurat som om vi som nasjon er i ferd med å glemme det litt, sier hun.
Samtidig peker hun på enkelte lyspunkt: Det er bred enighet om at situasjonen krever handling, regjeringen har startet arbeidet med en leselyststrategi for voksne, og det er satt ned en lesekommisjon. Tove Stjern Frønes er forsker ved Universitetet i Oslos Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og medforfatter til Lesekultur: hvordan styrke lesing i skolen, en bok mange skolebibliotekarer har stor glede av.
Leseferdighetene går ned
Resultatene går nedover blant både ti-, trettenog femtenåringer, sier Frønes. Denne utviklingen gjelder i store deler av Europa. PIRLS-studien (Progress in International Reading Literacy Study) gjennomføres hvert femte år i over seksti land. Undersøkelsen måler leseforståelse og leseglede blant tiåringer.
Tiåringene i 2021-undersøkelsen sier at de ikke er interessert i å lese, og de skårer lavest av alle land på leseglede. Dette er alvorlig, sier Frønes.
Spørsmålet er hvordan utviklingen kan snus. Hun siterer Cathrine Bergan fra Skolebibliotekarforeningen: «Der lesing blir gjort naturlig,
