Fagpressenytt

Både avlsstatuett og eksportpris/pris for beste NRF-kjøttokse som ble delt ut under årsmøtemiddagen på Store Ree gikk i år til oppdrettere med lidenskapelig interesse for avl.

For å få sikre resultater i tradisjonelt avlsarbeid for fôreffektivitet kreves det mange fenotyperegistreringer på nære slektninger, fordi dette er en lavarvelig egenskap. Med genomisk informasjon kan seleksjonen av dyr uten mye informasjon bli sikrere. Derfor kan genomisk seleksjon være et nyttig verktøy i avlen for bedre fôreffektivitet.

Beiting gir rimelig fôr, trivelig arbeid, men krever tett oppfølging.

Etter inseminering er ikke målet lenger høy tilvekst, men utvikling av vomvolum.

Mens det ble en uventet kort debatt på styreleders tale og årsberetning/regnskap var engasjementet stort da genomisk seleksjon var tema.

Godt og rimeleg grovfôr er avgjerande for lønsam produksjon av mjølk og kjøt på drøvtyggarar. Det er lettast å oppnå god gjæringskvalitet i surfôr, når plantane er forholdsvis tørre, og når innhaldet av vassløyselege karbohydrat (sukker) er høgt.

70 prosent av melka i Norge blir produsert i fjøs med under 200 000 liter i kvote. Størstedelen av disse fjøsene er båsfjøs. Fra rådgiverstaben blir vi møtt med at det ikke er lønnsomt å bygge uten at vi utvider til minst 350 000 liter. Dette gjør at flere vegrer seg. Vi i produsentlaga i Steinkjer ønsker å bidra til holdningsendring og legge nye fakta og løsninger på bordet. Vi inviterte derfor

For å analysere grovfôrkostnadene med analyseverktøyet Grovfôrøkonomi (se ramme side 43) må man for alle gårdene legge inn alle arealene som hører til

Beiteopptaket til en økologisk melkebesetning på 190 kyr utgjør hele 30-40 prosent av totalt årlig fôropptak. Gårdbrukerne Anna og Anders Carlsson sier at fôrkostnadene minker med en halv prosent for hver prosent de klarer å øke beiteopptaket.

Verdensbanken mener at vekst i landbruket er dobbelt så effektivt som vekst i andre sektorer til å redusere fattigdom.