Bok og bibliotek
08.06.2017
Å reise til for lengst avdøde forfatteres hjem og byene og landskapene som inspirerte dem, er både en form for turisme - og et slags sekulært alternativ til kjente pilgrimsruter som veien til Nidaros eller Santiago di Compostela. Så hva venter oss dersom vi «oppsøker» senmiddelalderens italienske giganter - Dante, Boccaccio og Petrarca?
Forfatteren av «Den guddommelige komedie» står i kjempeversjon og skuer strengt utover turistene og suvenirselgerne foran kirken Santa Croce i Firenze. Noen kvartaler unna finner vi huset hans, som er omgjort til museum.
Vel - ikke helt, viser det seg. For Dante var på den tapende siden i de politiske stridighetene i senmiddelalderens Firenze - han støttet de hvite guelferne, mens det var de svarte som vant, og dermed ble han forvist fra byen. (Guelferne, begge kulører, støttet pavedømmet og lå i strid med ghibellinerne, som støttet den tyskromerske keiseren. ) Så etter at Dante var forvist fra Firenze i 1302, ble huset han bodde i jevnet med jorden. Det turistene betaler fire euro for å se i dag, ble bygget opp så sent som i 1911, ut fra den tids ideer om hvordan et middelalderhus sikkert så ut.
Da kan man jo ikke regne med at det finnes noe særlig av Dantes eiendeler i huset, og det stemmer. Ingen, faktisk. Ikke en fjærpenn, ikke en bok, ikke en seng, ikke et potteskår. Det er ellers nok av potteskår fra epoken, og spydspisser fra tiden da Dante levde er det også noen montre med. Samt kopier av noen av de eldste manuskriptene av boken som gjorde ham berømt - originalene finnes i nasjonalbibliotekene i Venezia og Firenze.
Det aller meste av veggplassen i det lille museet er ellers viet de politiske stridighetene på dikterens tid, med detaljerte skildringer av ulike innflytelsesrike, adelige familier som enten var Dantes beskyttere eller hans fiender. Et pluss dersom man er interessert i senmiddelalderpolitikk i Firenze, er at det aller meste er oversatt til engelsk.
Hvis vi skal gå Tripadvisor og lignende nettsteder i næringen, får det bli to poeng av ti mulige. De har prøvd, men det er ikke stort mer. Når du er i Firenze bør du se Uffizzi-museet, Palazzo Vecchio, Barghello, Santa Croce, Santa Maria Novella og et dusin andre attraksjoner før du ser denne. Noen av disse stod der, eller var i det minste påbegynt, da Dante ikke bare var en skygge i Purgatoriet, men
Gå til medietVel - ikke helt, viser det seg. For Dante var på den tapende siden i de politiske stridighetene i senmiddelalderens Firenze - han støttet de hvite guelferne, mens det var de svarte som vant, og dermed ble han forvist fra byen. (Guelferne, begge kulører, støttet pavedømmet og lå i strid med ghibellinerne, som støttet den tyskromerske keiseren. ) Så etter at Dante var forvist fra Firenze i 1302, ble huset han bodde i jevnet med jorden. Det turistene betaler fire euro for å se i dag, ble bygget opp så sent som i 1911, ut fra den tids ideer om hvordan et middelalderhus sikkert så ut.
Da kan man jo ikke regne med at det finnes noe særlig av Dantes eiendeler i huset, og det stemmer. Ingen, faktisk. Ikke en fjærpenn, ikke en bok, ikke en seng, ikke et potteskår. Det er ellers nok av potteskår fra epoken, og spydspisser fra tiden da Dante levde er det også noen montre med. Samt kopier av noen av de eldste manuskriptene av boken som gjorde ham berømt - originalene finnes i nasjonalbibliotekene i Venezia og Firenze.
Det aller meste av veggplassen i det lille museet er ellers viet de politiske stridighetene på dikterens tid, med detaljerte skildringer av ulike innflytelsesrike, adelige familier som enten var Dantes beskyttere eller hans fiender. Et pluss dersom man er interessert i senmiddelalderpolitikk i Firenze, er at det aller meste er oversatt til engelsk.
Hvis vi skal gå Tripadvisor og lignende nettsteder i næringen, får det bli to poeng av ti mulige. De har prøvd, men det er ikke stort mer. Når du er i Firenze bør du se Uffizzi-museet, Palazzo Vecchio, Barghello, Santa Croce, Santa Maria Novella og et dusin andre attraksjoner før du ser denne. Noen av disse stod der, eller var i det minste påbegynt, da Dante ikke bare var en skygge i Purgatoriet, men
