Fagbladet
19.06.2017
Stortingsvalget i september er et veivalg for norsk arbeidsliv. Skal vi ha et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv - eller skal vi følge utviklingen vi ser i landene rundt oss?
Jeg bruker mye av min tid til å møte folk på jobb: Prate, lytte til erfaringer og alltid spørre: Hva er det viktigste vi i politikken kan gjøre for å bidra til et godt arbeidsliv? Møtene er inspirerende, alltid lærerike og innimellom ganske urovekkende.
La meg begynne med å si at mye er bra. De fleste trives på jobb. Det er god tone og kontakt mellom ledelse og ansatte. Men stadig oftere hører jeg om en utvikling som går i gal retning.
I deler av norsk arbeidsliv er det i ferd med å vokse frem nye - eller rettere sagt gamle - klasseskiller. Mye av det arbeiderbevegelsen kjempet frem i forrige århundre, er under press.
I Norge gjør vi klokt i å merke oss hvor raskt denne utviklingen har gått i land som ikke er så ulike oss, og hvor vanskelig det er å reversere den. Og vi bør merke oss i hvor stor grad det er blitt fremskyndet av politikk:
• En politikk for mer midlertidige ansettelser og svekkede fagforeninger. • En politikk som gjennom usosiale skattekutt gir mer til dem med mest
Gå til medietLa meg begynne med å si at mye er bra. De fleste trives på jobb. Det er god tone og kontakt mellom ledelse og ansatte. Men stadig oftere hører jeg om en utvikling som går i gal retning.
I deler av norsk arbeidsliv er det i ferd med å vokse frem nye - eller rettere sagt gamle - klasseskiller. Mye av det arbeiderbevegelsen kjempet frem i forrige århundre, er under press.
I Norge gjør vi klokt i å merke oss hvor raskt denne utviklingen har gått i land som ikke er så ulike oss, og hvor vanskelig det er å reversere den. Og vi bør merke oss i hvor stor grad det er blitt fremskyndet av politikk:
• En politikk for mer midlertidige ansettelser og svekkede fagforeninger. • En politikk som gjennom usosiale skattekutt gir mer til dem med mest
