Bedre Skole
09.06.2017
Det er ikke nødvendigvis slik at elever må bombarderes med katastrofetall når man skal undervise dem om bærekraftig utvikling. Fakta som viser at det kan være mulig å få kontroll på utviklingen kan formidles - uten at man bagatellisere problemene vi står oppe i.
Historien har vist at teknologiske skifter kan skje svært raskt når ballen først begynner å rulle. Jeg tror det kan skje igjen - og at vi kan klare å unngå de aller mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene.
Problemet først: Klimaet er i svært rask endring. Gjennomsnittstemperaturen på jorden har økt med cirka 1 grad siden starten av den industrielle revolusjon1. På den nordlige halvkule har temperaturen steget langt mer. Problemet er kull, olje og gass som vi har gjort oss avhengig av. Ved forbrenning av fossile brensler frigjøres store mengder CO₂ som ellers ville ligget lagret under bakken. Billedlig fortalt kan man si at CO₂-en som slippes ut, legger seg som et teppe rundt kloden vår - og varmer den opp.
Da verdens ledere ble enige om Parisavtalen i desember 2015, hevet man ambisjonsnivået for det globale klimaarbeidet. Målet er ikke lenger å begrense oppvarmingen til to grader celsius innen utgangen av dette århundret. Nå heter det at temperaturøkningen skal holdes «godt under» to grader, på sikt ned mot 1,5 grader. Særlig Stillehavsøyene presset på for denne skjerpelsen.
Er det mulig å nå det nye klimamålet?
Klimaforskere har regnet ut hvor mye karbon vi kan slippe ut innenfor ulike temperaturmål. Dette kalles karbonbudsjetter. Det er variasjon i budsjettenes størrelser, men budskapet er det samme. Vi har dårlig tid. Ifølge Global Carbon Budget2 kan verden fortsette med samme utslippsnivå som i 2016 i 20 år til dersom vi skal holde temperaturøkningen under to grader celsius. Regnestykket er som følger:
• Forskerne bak Global Carbon Budget har regnet ut at hvis de samlede menneskeskapte utslippene holdes under 2900 gigatonn CO₂, er det over 66 prosents sannsynlighet for å lykkes med å holde oppvarmingen under 2 grader.
• Fra 1870 til 2016 er det sluppet ut cirka 2100 gigatonn CO₂. Da gjenstår 800 gigatonn CO₂ på 2°C-budsjettet • I 2016 slapp vi ut ca. 40 gigatonn CO₂. Det betyr at det gjenværende budsjettet med dette utslippstempoet brukes opp i løpet av 20 år.
Vi skal ikke underkommunisere hvor dårlig tid vi har om Paris-avtalens mål skal nås. Mange forskere vil hevde at toget allerede har gått. Det er likevel ingen unnskyldning for ikke å foreta seg noe. Det er ikke slik at dersom vi bommer på togradersmålet, så kan vi like gjerne la temperaturøkningen passere 3 og 4 grader.
Jeg tror på det umulige. Når vi mennesker analyserer fremtiden, tenker vi automatisk langs lineære linjer. Men studerer vi fortiden, oppdager vi at utviklingen sjelden følger stø kurs. Historien er preget av rykk og napp - og helt uventede vendinger. Ta telekommunikasjon som eksempel. I denne bransjen har endringene vært større i de siste ti årene enn i de hundre foregående til sammen. Ikke bare har smarttelefoner erstattet fasttelefon, det har også endret mediebransjen, bidratt til nye betalingssystemer og flyttet grenser for privatliv og offentlig eksponering.
Klimaoppdraget
Vi skal selvsagt ikke sitte passivt å vente på at noe uventet og revolusjonerende skal løse klimaproblemet. Vi må aktivt jobbe for endring - men hva skal egentlig endres? Ofte snakker vi som jobber med klima om togradersmål, gigatonn CO₂ og ppm (målenheten for CO₂-konsentrasjon i atmosfæren, står for parts per million). Jeg tror dette er et språk som skaper distanse mellom problem og befolkning. La oss heller fokusere på det som skal løses.
Med utgangspunkt i figuren over, som viser hvordan vi bruker kull, olje og gass i dag, kan vi si at klimajobben består av følgende fire hovedoppdrag:
• Oppdrag 1: Vi må sørge for at all elektrisitetsproduksjon skjer ved hjelp av fornybare energikilder.
• Oppdrag 2:
Gå til medietProblemet først: Klimaet er i svært rask endring. Gjennomsnittstemperaturen på jorden har økt med cirka 1 grad siden starten av den industrielle revolusjon1. På den nordlige halvkule har temperaturen steget langt mer. Problemet er kull, olje og gass som vi har gjort oss avhengig av. Ved forbrenning av fossile brensler frigjøres store mengder CO₂ som ellers ville ligget lagret under bakken. Billedlig fortalt kan man si at CO₂-en som slippes ut, legger seg som et teppe rundt kloden vår - og varmer den opp.
Da verdens ledere ble enige om Parisavtalen i desember 2015, hevet man ambisjonsnivået for det globale klimaarbeidet. Målet er ikke lenger å begrense oppvarmingen til to grader celsius innen utgangen av dette århundret. Nå heter det at temperaturøkningen skal holdes «godt under» to grader, på sikt ned mot 1,5 grader. Særlig Stillehavsøyene presset på for denne skjerpelsen.
Er det mulig å nå det nye klimamålet?
Klimaforskere har regnet ut hvor mye karbon vi kan slippe ut innenfor ulike temperaturmål. Dette kalles karbonbudsjetter. Det er variasjon i budsjettenes størrelser, men budskapet er det samme. Vi har dårlig tid. Ifølge Global Carbon Budget2 kan verden fortsette med samme utslippsnivå som i 2016 i 20 år til dersom vi skal holde temperaturøkningen under to grader celsius. Regnestykket er som følger:
• Forskerne bak Global Carbon Budget har regnet ut at hvis de samlede menneskeskapte utslippene holdes under 2900 gigatonn CO₂, er det over 66 prosents sannsynlighet for å lykkes med å holde oppvarmingen under 2 grader.
• Fra 1870 til 2016 er det sluppet ut cirka 2100 gigatonn CO₂. Da gjenstår 800 gigatonn CO₂ på 2°C-budsjettet • I 2016 slapp vi ut ca. 40 gigatonn CO₂. Det betyr at det gjenværende budsjettet med dette utslippstempoet brukes opp i løpet av 20 år.
Vi skal ikke underkommunisere hvor dårlig tid vi har om Paris-avtalens mål skal nås. Mange forskere vil hevde at toget allerede har gått. Det er likevel ingen unnskyldning for ikke å foreta seg noe. Det er ikke slik at dersom vi bommer på togradersmålet, så kan vi like gjerne la temperaturøkningen passere 3 og 4 grader.
Jeg tror på det umulige. Når vi mennesker analyserer fremtiden, tenker vi automatisk langs lineære linjer. Men studerer vi fortiden, oppdager vi at utviklingen sjelden følger stø kurs. Historien er preget av rykk og napp - og helt uventede vendinger. Ta telekommunikasjon som eksempel. I denne bransjen har endringene vært større i de siste ti årene enn i de hundre foregående til sammen. Ikke bare har smarttelefoner erstattet fasttelefon, det har også endret mediebransjen, bidratt til nye betalingssystemer og flyttet grenser for privatliv og offentlig eksponering.
Klimaoppdraget
Vi skal selvsagt ikke sitte passivt å vente på at noe uventet og revolusjonerende skal løse klimaproblemet. Vi må aktivt jobbe for endring - men hva skal egentlig endres? Ofte snakker vi som jobber med klima om togradersmål, gigatonn CO₂ og ppm (målenheten for CO₂-konsentrasjon i atmosfæren, står for parts per million). Jeg tror dette er et språk som skaper distanse mellom problem og befolkning. La oss heller fokusere på det som skal løses.
Med utgangspunkt i figuren over, som viser hvordan vi bruker kull, olje og gass i dag, kan vi si at klimajobben består av følgende fire hovedoppdrag:
• Oppdrag 1: Vi må sørge for at all elektrisitetsproduksjon skjer ved hjelp av fornybare energikilder.
• Oppdrag 2:
