Fagpressenytt

...kongressen. 3D-printing er ikke så veldig nytt, og for noen tusenlapper kan man selv lage seg så mange rare telefondeksler man måtte ønske. Men teknologien blir stadig bedre og mer tilgjengelig, og under RSNA var det en stor utstilling og en rekke foredrag om hvordan printing av 3D-modeller av organer kan være til nytte innen medisinsk bildediagnostikk, stråleterapiplanlegging og kirurgisk behandling. Flere steder i verden printer man 3D-modeller av hjerter til barn med medfødte livstruende hjertefeil. Modellene er i naturlig størrelse og i et silikonlignende materiale som ligner viskositeten til det ekte hjertet, og brukes av kirurgene til planlegging og preoperativ trening. Modellene brukes også for å forklare pårørende hva som er galt, og hva som kan gjøres, og i undervisning av studenter og assistentleger. Det er også mulig å printe ut tro kopier av blodårer for så å prøve ut ulike kateter og aktuelle intervensjonsteknikker før man velger det som passer best. Dette fortalte Hold pusten om etter ECR-kongressen i Wien i fjor. Der var det en liten stand nærmest innerst i en krok som viste frem 3D-organer til bruk i opplæring og vurdering før eventuell operasjon. Og skal vi dømme ut fra plassen som ble gitt til 3D-fenomenet på RSNA 2016, har det mildt sagt tatt av på de snaue ti månedene mellom de to kongressene.

Det er nå også mulig å printe ut proteser for både utvendig og innvendig bruk, som hjerteklaffer og tannproteser. Et annet bruksområde er antropomorfe 3D-fantomer for kvalitetssirkings- og optimaliseringsbruk.

Det forskes mye på nye anvendelser for 3D-printing innen medisin, og det er behov for å lage kvalitetsikringskriterier og prosedyrer for de ulike bruksområdene. 3D-modellene stiller høye krav til datamaterialet i bildeopptaket, til segmentering, til støynivået og til detaljoppløsningen. Hvilke pasienter skal man skanne med tanke på å lage 3D-modeller? Hvem skal gjøre hva i 3D-prosessen?

Man har lenge hatt god nytte av virtuelle 3D-modeller, og stadig bedre VR-teknologi