Hold Pusten
03.04.2017
Lønnsoppgjøret for 2016 var knapt ferdig, før årets oppgjør startet. Det kan derfor være på sin plass med en oppsummering av hva som skjedde i fjor, og se litt på hva vi kan forvente oss i år.
Alle har fått med seg at fall i oljeprisen har bidratt til at norsk økonomi har vært i en konjunkturnedgang siden høsten 2014. Veksten i årsgjennomsnittet for BNP Fastlands-Norge falt fra 1,1 prosent i 2015 til 0,8 prosent i 2016. Dette er den laveste veksten siden finanskrisen i 2009 (Foreløpig hovedrapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)).
Dette har naturligvis preget lønnsoppgjørene. Årslønnsveksten har falt fra 3,9 prosent i 2013 til 3,1 prosent i 2014, 2,8 prosent i 2015 og 1,7 i 2016 (Økonomiske analyser 1/17).
På tross av at organisasjonene tidlig i fjoråret anslo at lønnsoppgjøret ville få en ramme på 2,4 prosent, endte det altså på 1,7 prosent. Denne diskrepansen kom fordi lønnsveksten ble trukket ned av at sysselsettingen avtok i næringer med høyt lønnsnivå: Sysselsettingen har falt mest i næringer med lønnsnivå over gjennomsnittet (petroleumsnæringen), og økt mest i næringer med lønnsnivå under gjennomsnittet.
Årslønnsveksten på 1,7 prosent er den laveste lønnsøkningen siden andre verdenskrig (Økonomiske analyser 1/17).
Samtidig steg konsumprisindeksen (KPI) mer enn ventet.
KPI er en indeks som viser prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør. Den prosentvise endringen i KPI brukes ofte som et generelt mål for inflasjon. Og med inflasjon mener vi vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Det kan du snu på, og da ser du at inflasjon innebærer et fall i verdien av penger. Når prisene stiger, vil du få mindre varer enn før for en gitt sum penger (www. norges-bank.no/FAQ/pengepolitikk). Og selv om du får 2 prosent i rente på sparepengene dine, hjelper det ikke så mye når prisene stiger med 3,6 prosent. Da får du rett og slett mindre penger (
