Arkitektur N
04.05.2017
Barcode - Instant city er en bok som faller litt ustøtt mellom to stoler.
Den følger tett på ferdigstillelsen av det "urbane området" Barcode i Oslo og er en fyldig studie av det nye utviklingsprosjektet, men også en glatt PR-publikasjon - noe som kanskje var uunngåelig ettersom utgivelsen er betalt av prosjektets utviklere og arkitekter.
Boken fremstår i utgangspunktet som noe mer enn bare en glanset praktbok man kan dele ut til potensielle kunder. Arkitekturhistorikeren Hans Ibelings har hatt den redaksjonelle styringen og bidrar med et langt essay, og boken har et forord av Aaron Betsky, som både er arkitekturkritiker, kurator og skribent, og for tiden rektor ved Frank Lloyd Wright School of Architecture. Det gir løfter om at innholdet har en viss tyngde og skarphet, og ikke bare er rent PR-fjas.
Tekstene er rammet inn av to fotoessays av Anne-Stine Johnsbråten, som er fine i seg selv, men som prøver for hardt å illustrere tittelen Instant City ved å visse masse forskjellige mennesker som er opptatt med å gjøre mange forskjellige ting i de ennå ikke helt etablerte rommene i Barcode. Det ser mer ut som livsstil enn som virkelig liv, som live-action dataillustrasjoner. Og til tross for at det er rikelig med illustrasjoner og konseptdiagrammer og studier av utviklingsprosjektets urbane fotavtrykk, er det nesten ikke mulig å finne én detalje
Gå til medietBoken fremstår i utgangspunktet som noe mer enn bare en glanset praktbok man kan dele ut til potensielle kunder. Arkitekturhistorikeren Hans Ibelings har hatt den redaksjonelle styringen og bidrar med et langt essay, og boken har et forord av Aaron Betsky, som både er arkitekturkritiker, kurator og skribent, og for tiden rektor ved Frank Lloyd Wright School of Architecture. Det gir løfter om at innholdet har en viss tyngde og skarphet, og ikke bare er rent PR-fjas.
Tekstene er rammet inn av to fotoessays av Anne-Stine Johnsbråten, som er fine i seg selv, men som prøver for hardt å illustrere tittelen Instant City ved å visse masse forskjellige mennesker som er opptatt med å gjøre mange forskjellige ting i de ennå ikke helt etablerte rommene i Barcode. Det ser mer ut som livsstil enn som virkelig liv, som live-action dataillustrasjoner. Og til tross for at det er rikelig med illustrasjoner og konseptdiagrammer og studier av utviklingsprosjektets urbane fotavtrykk, er det nesten ikke mulig å finne én detalje


































































































