Bok og bibliotek
16.03.2017
I følge den amerikanske bibliotekhistorikeren Michael Harris hadde folkebibliotekene i USA fram mot 1930-tallet utviklet seg til en byråkratisk maskin som hadde overlevelse som sitt fremste mål.
Men truslene mot demokratiet representert ved nazismens og fascismens frammarsj i Vest-Europa og stalinismens terror i Sovjet, ga bibliotekene en ny mening og ny vitalitet. Bibliotekene ble forkjempere for demokrati og ytringsfrihet og de fylte den rollen ved å være institusjoner som formidlet allsidig informasjon og kunnskap - de sto opp mot diktatorenes ensidighet og propagandamaskinenes falske nyheter.
Er vi i en tilsvarende situasjon nå?
Mange er redd for at digitaliseringen og det faktum at informasjon er tilgjengelig for alle overalt truer bibliotekenes legitimitet. Men forholder det seg kanskje omvendt? Gir digitaliseringen på grunn av de utfordringene mot demokrati og en bærekraftig offentlighet som følger i den kjølvann, ny mening til bibliotekene på samme måte som truslene mot demokratiet for åtti år siden?
Jeg tror det. Utviklingen nordisk biblioteklovgivning peker i samme retning. I løpet av en treårsperiode har Norge, Sverige og Finland fått reviderte eller nye biblioteklover. Sist ute er Finland - dette landet der 50 prosent av befolkningen bruker biblioteket en gang i måneden eller oftere og 20 prosent bruker det ukentlig. Den nye finske bibliotekloven trådte i kraft den første januar i år. Alle disse tre lovrevisjonene framhever sterkere enn tidligere bibliotekenes rolle som arena for offentlighet. Der den norske formålsparagrafen gir bibliotekene i oppdrag å være arenaer for offentlig samtale og debatt, sier den svenske loven at bibliotekene skal fremme demokrati og fri meningsdanning gjennom
Gå til medietEr vi i en tilsvarende situasjon nå?
Mange er redd for at digitaliseringen og det faktum at informasjon er tilgjengelig for alle overalt truer bibliotekenes legitimitet. Men forholder det seg kanskje omvendt? Gir digitaliseringen på grunn av de utfordringene mot demokrati og en bærekraftig offentlighet som følger i den kjølvann, ny mening til bibliotekene på samme måte som truslene mot demokratiet for åtti år siden?
Jeg tror det. Utviklingen nordisk biblioteklovgivning peker i samme retning. I løpet av en treårsperiode har Norge, Sverige og Finland fått reviderte eller nye biblioteklover. Sist ute er Finland - dette landet der 50 prosent av befolkningen bruker biblioteket en gang i måneden eller oftere og 20 prosent bruker det ukentlig. Den nye finske bibliotekloven trådte i kraft den første januar i år. Alle disse tre lovrevisjonene framhever sterkere enn tidligere bibliotekenes rolle som arena for offentlighet. Der den norske formålsparagrafen gir bibliotekene i oppdrag å være arenaer for offentlig samtale og debatt, sier den svenske loven at bibliotekene skal fremme demokrati og fri meningsdanning gjennom


































































































